Topptur Store Memurutind med Herman og Kristian (08.08.2015)

Campet i telt ved Leirgrove, ca 45 min inn i Visdalen fra Spiterstulen. Sto opp kl 6 om morgenen og var klar til å gå 07.45. Gikk på sti opp langs Hellstuguåe og tok av fra stien ved brevarslings-skilt og begynte å bevege oss opp i ura mot Veoskaret. Det viste seg at det hadde lønt seg å følge stien videre mye lenger, nesten helt framme til Hellstugubreen, fordi ura var ganske grov. Da vi begynte å nærme oss Veoskaret, dro vi opp til høyre, og kom til slutt opp til platået hvor man kan gå til Veobreatinden (8.3). Derfra gikk vi videre opp til Store Memurutinden Vesttoppen. Ingen problemer bortsett fra en del løs ur. Topp-punktet var flott med nydelig utsikt, men lå tidvis inne i skylaget og fikk også litt snø.

Eggen videre ut mot Midttoppen og Østtoppen var MEGET luftig. Vi beveget oss med stor forsiktighet, også fordi det var en del løs ur. Det første hammer-svaet (varseltrekanten i fjellboka) syntes vi var såpass utsatt at vi gikk et godt stykke nedenfor på sørsiden. Deretter kom vi til Midttoppen, hvor selve topp-punktet var så luftig at vi ikke gikk opp på det. Fortsatte videre langs eggen og nådde det andre hammer-svaret (rød / hvit hammer). Her gikk det rimelig greit å passere uten sikring pga gåde fingertak og tørt fjell. Men spennende var det! Etter en del videre klyving, nådde vi til slutt Østtoppen, slitne, men glade.

Diskusjonen gikk nå på om vi skulle gå tilbake samme vei, eller fortsette til Memuruskaret. Vi endte på det siste. I begynnelsen var det helt uproblematisk, men etter en stund nådde vi det tredje trekant-partiet, og dette var et svært bratt 10-meters-parti vi måtte ned. Etter først å ha trodd at vi kunne gå ned uten sikring, viste det seg at de siste 3 metrene var for utsatte. Det lå et rapellbånd rundt en stor stein på toppen av hyllen som så veldig nytt ut, så vi tredde tauet vårt gjennom det og rapellerte ned. Det var spennende siden vi ikke hadde rapellert på egen hånd i fjellheimen før, men gikk helt fint. Derfra var det kort ned til Memuruskaret.

Ved Memuruskaret tok vi på oss tau og gikk på Veobreen tilbake. Snøen var fast og fin uten is, så vi trengte ikke stegjern. Da vi kom til det lille fastfjellpartiet, dro vi opp på Veobreatinden uten sekk. Det var enkelt fjell som tok 15-20 min hver vei, med flott utsikt på toppen. Nede igjen fortsatte vi breen til Veoskaret. Der dro vi rett ned mot Hellstuguåe og fant heldigvis noen snørenner på iallefall 250 høydemetre som sparte oss for en del tid og krefter. Så var det å traske langs stien til teltet, til gleden av å få følge av en flokk på 5 reinsdyr noe av veien. Vi nådde teltet kl 22.30 i det det begynte å mørkne for alvor, svært slitne og svært fornøyde.