Drømmetur til Blåskavlen; utsikt fra Skjåk til Kvinnherad! (13.08.2015)  

4. og siste turdag for Trond, Ivar og meg, i dag med strålende og relativt(til 2015 å være) varmt vær. Kjøring fra Vang og opp til Aurlandsfjellet med parkering ved Nalfarhøgdi på park. plass på 1315 moh. Hadde som så mange ganger tidligere lest en av Knut Sverres grundige turrapporter i forkant, men med dagens forhold uproblematisk å finne fram. Mye snø allerede tidlig på oppstigningen, som først gikk via Høgdene og deretter noe bratt opp til topp 1627. Herfra slakt ned før traversering i vestflanken på topp 1681. Vi så hele tiden toppen, og slak stigning videre.

Etter å ha fulgt en slakk bred U med siste par km i vestlig retning var vi på toppen etter 2 1/2 time. Utsikten var enda bedre enn vi hadde forestilt oss! Ikke lenge etter vi hadde nådd toppen ankom en lettkledd skiløper, som vi kom i prat med. Han hadde til alt mål med seg kikkert, som ikke akkurat svekket iveren og evnen til å lokalisere fjerne tinder. I nordøst så vi hele Jotunheimen og til venstre for denne Breheimen inkl Tverrådalskyrkja! Jostedalsbreen tronet i nord med tilhørende topper. I nordvest kunne vi også ane høye fjell langt i det fjerne, men uten at vi turte bestemme disse sikkert. Mot sør og sørvest Lønahorgi på Voss, Kvitanosi, og høyst trolig Fuglafjell på Kvamskogen. Folgefonna var lett å peke ut lengst borte i sør, og i sørøst umiskjennelige Hårteigen. Hardangerjøkulen og Hallingskarvet "lå i veien for" Gaustatoppen, ellers hadde vi sikkert sett denne også. Mandagens turmål Høgeloft var også lett å peke ut, og Suletinden markerte seg i skarp siluett i øst. Av Jotunheimtopper var særlig Surtningssue lett å peke ut med sin karakteristiske Sørtopp, og Galdhøpiggen tronet tilbaketrukket lenger nord. Jeg slutter ikke å la meg imponere av det menneskelige øyet, som verdens beste kameradesignere ikke er i nærheten av å matche i forhold til samlet optisk funksjon!! Som alle fjellvandrere kjenner til vil selv optimale fotos i beste fall kun bli en halvgod etterligning av "the real image".

Blåskavlen må utvilsomt tilhøre "10-på-topp" ift utsikttopper i Sør-Norge, ta bare en kikk på kartet og se hvilke avstander utsikten dekker! Vi hadde en lang og hyggelig prat med skiløperen, som hadde satt seg fore å bestige atskillige topper på ski på sommerstid, og i så måte opplevde et "kronår" i år( I motsetning til sistemann som hadde skrevet seg inn i toppboka før oss, og kommenterte de store snømengdene slik:"Dette blir et uår!") Han fortalte at han bl.a. hadde gått flere turer sammen med Arnt Flatmo. Vi benyttet også anledningen til å reklamere for Peakbook, ville tro vår venn hadde atskillig å bidra med her.

Etter lang tid på toppen gikk vi et stykke ned på vestsiden for å få utsikt ned i Aurlandsfjorden, og etter 50-100 meters nedstigning kom vi ut på en kant og fikk førsteklasses utsikt ned til den trange fjordarmen og mot Undredal, med bl.a. Stiganosi og Fresvikbreen som blikktrekkende kulisser.
Etter 2 timer på og omkring toppen startet vi på nedstigningen, for 95% vedkommende på snø, som gjorde dette til en grei "parademarsj". Vårt venn på ski hadde tydeligvis kost seg nedover, og hadde flere ganger gått tilbake opp bakker igjen og fått med seg atskillige nedkjøringer med tilhørende "signaturer" i førsteklasses sommersnø; virkelig en mann etter vårt hjerte!
Vel nede etter vel 4 timers gåtid men over 6 timer på tur kjørte vi hver til vårt, godt fornøyde etter 4 flotte dager med felles opplevelser på vakre og høytliggende topper.