Sommerferie 2015, Dag 4: Tosen-Lomsdal (1/3) (18.08.2015)

Oversiktskart over turen:

Å bestige alle PF100m topper i Brønnøy har aldri vært et konkret mål, men det skal innrømmes at tanken har ligget "på lur". Men for å nå dette målet må det gåes en HEL DEL. Brønnøyfjellene er ikke som Vestlandsfjellene hvor det som regel går en vei forbi på minst to sider. Så da vi la i vei mot Brønnøysund på nok en Nordlandsferie dristet jeg meg til å foreslå en tredagers (topp)tur for Anne etter å ha sett det beste værvarselet for en hel uke i hele 2015. I begynnelsen var hun ikke overbegeistret over ideen å bære tung ryggsekk over topp etter topp men gav til slutt sin tilslutning til ideen. Det ville være en kardinalsynd å ikke utnytte dette værvinduet maksimalt!

Ruten min var klar: Tosbotn - Bjørnstokken - Breidvasstinden - Lauvvasstinden - Middagsfjellet - Lausfjellet (opsjon på Tettingsfjellet) - Råkfjellet - Engelvikfjellet - Dalaunfjellet - Langfjorden.

Jeg hadde ingen begrep om distanse, annet enn at det ville bli LANGT. Jeg hadde heller ingen begrep om høydemeter, annet enn at det ville bli MANGE og jeg hadde egentlig ikke begrep om tidsforbruk men mente vel at det kunne gjennomføres på 3 dager. Anne foreslo vi skulle pakke mat for 4 dager så vi hadde litt fleksibilitet. Karma - min franske Vannhund - ville være et kjærkomment turfølge og selv om hun har diagnose Skulderdysplasi. Når det gjelder fjellvandring burde hun være topptrent så jeg hadde ingen motforestillinger om å ta henne med.

Mor kjørte oss til Borkamo v/Tosbotn tirsdag morgen. Etter planen skulle hun plukke oss opp ved Langfjorden to dager senere. Klokken 10:10 la vi avgårde på vårt villmarkseventyr.

Borkamoen - Bjørnstokkvatnan

Vi fulgte traktorvegen langs Leiråa 0,75km til veien delte seg. Her tok vi til høyre og fulgte en ny traktorveg 1,1km inn Lesådalen før vegen svingte over elva. Her stod det et "No driving" skilt. Det kan man forstå da terrengkjøretøy har etterlatt stygge spor.

Vi var usikre på hvor lett eller vanskelig det ville være å komme seg over fjellryggen og over til Bjørnstokkelva men vi fant en vag og delvis merket sti som vi fulgte inn i neste dal. Senere fikk vi vite at det hadde vært vel så greit (eller greiere) om vi hadde startet turen ved Bekkevoll.

Vi passerte skiltet som markerte at vi var kommet inn i Lomsdal/Visten nasjonalpark. Som naturoppsyn for Jostedalsbreen følte Anne dette ekstra sterkt...

Jeg bestemte meg derimot for å omtale turen som en tur i Tosen/Lomsdal-regionen da vi ikke ville være i nærheten av Visten. Vi gikk fra Tosenfjorden og vi ville stå og se ned i Lomsdalen før vi satte kursen vestover mot Langfjorden så selv om ikke dette regionsnavnet er et etablert navn valgte jeg å bruke det.

Turen langs Nedre Bjørnstokkvatnet var grei. Vi fikk bare glimtvis øye på den vage stien som gikk gjennom det myrlendte terrenget. Langs Øvre Bjørnstokkvatnet var det en mer synlig sti og det gikk noe lettere selv om terrenget var litt mer ulendt. Her møtte vi Wiggo Klausmark - som forøvrig var den eneste personen vi så på hele turen. Vi hadde en lang og hyggelig prat og vi fikk vite mye interessant om Samisk kultur her oppe i fjella.

Ved inngangen til dalen opp til Breivatna tok vi vår første rast og slappet av etter 6,9km og 400 høydemeter.

Bilder fra etappen Borkamoen - Øvre Bjørnstokkvatn:

Bjørnstokkvatnan - Bjørnstokken

Elva fra Breivatna var grei nok. Anne kom seg tørrskodd over mens jeg valgte å vade. Vi gikk rett opp sørryggen på Bjørnstokken og klarte å karre oss opp forbi svaene som vender ut mot Øvre Bjørnstokkvatnet. Videre gikk det greit oppetter ryggen helt til vi nærmet oss toppen. Her måtte vi lete litt for å finne en grei vei opp men den var ikke vanskelig å finne. På Bjørnstokken kunne vi feire vår første topp på turen...

Bilder fra etappen Øvre Bjørnstokkvatn - Bjørnstokken:

Bjørnstokken - Breidvasstinden

Planen var å gå vestryggen på Breidvasstinden. Sett fra Bjørnstokken så det overkommelig ut, men dess nærmere vi kom dess mer kronglete så det ut i øvre del. Anne og meg kunne nok lett kløvet opp der, men med Karma kunne det bli mer vrient. Løsningen ville være å søke en lettere vei litt inn i sørsiden og en markant ur pekte seg fort ut som en mulig vei.

På vei opp ryggen la vi kursen oppom en av vannkildene til Midtre Breivatnet. I denne varmen var nok drikke alfa og omega. Vi holdt videre kurs nedom punkt 915 og 957 og så litt sør for vestryggen. Etter hvert mistet jeg oversikten over hvor vi var og måtte ta en rask klyvetur oppover for å finne ura vi hadde sett oss ut. Som forventet var den grei å følge opp til ryggen.

Klokken 17:18 ankom vi Breidvasstinden. Hit ankom jeg også kl. 12:23 5/8/2005 så det var et 10-års jubileum for meg - etter alle praktiske formål. Toppen bærer sitt navn med rette - det er en breid, vass tind!

Utsikten var bedre enn primærfaktoren (510m) skulle tilsi. Her kan man se det som er å se av hovedtopper på Sør-Helgeland, bl.a de Syv Søstre, Finnknean, fjellene rundt Røssvatnet, Okstindan, Lukttindan, Børgefjell, Heilhornet og mange, mange fler. Anne gav uttrykk for at dette var ganske spektakulært!

Bilder fra etappen Bjørnstokken - Breidvasstinden:

Breidvasstinden - Camp 1

Det var på tide å finne en camp for natten. Vi skulle sove under åpen himmel så alt vi trengte var tilgang til vann. Vi ble raskt enige om å sikte på vannene mellom Breidvasstinden og Lauvvasstinden. Etter å ha spasert litt bortover østryggen fant vi en perfekt snøflanke som tok oss RASKT fra 1160 moh til 870 moh. Snøen var ikke for råtten til at vi gikk gjennom og ikke for hard til at det var utglidingsfare.

Nede i dalen lette vi etter et sted som gav oss litt ly for vinden og som ville gi oss kveldssol. Vi fant et sted som var så bra som det kunne få blitt og etablerte camp der. En liten reinsdyrsflokk måtte ta bena fatt da vi kom til elva. I denne varmen søker dyra mot snøen men det var fremdeles en del snø å ta av. Til slutt fant de roen på noen snøflanker en halv kilometer unna...

Etter å ha vært på noen ekspedisjoner er jeg blitt ganske trygg på hva jeg vil ha med i sekken. Med unntak av et par småting var jeg ganske fornøyd med innholdet;
2 liggeunderlag, presenning (Jerven-duk), sovepose (sommer), base-camp klær, Real turmat, bestikk, førstehjelpsutstyr, håndkle, energibarer, vannflaske, hygiene-ting, regntøy (bukse, jakke), Jetboil, Lunsjmat (brød + div. tubepålegg). På luksusfronten unte jeg meg peanøtter, brownies og 0,5L Old Grouse (whisky). I tillegg - det faste toppsnopet til Karma + ca. 1kg hundemat - som jeg bar på HELE turen - da Karma nektet å ta til seg føde. Uvisst av hvilken grunn. Varmen, kanskje?

Da solen gikk ned ble det fort kjølig. Etter middag krøp jeg ned i soveposen med stilongs, regnbukse, ullgenser og fleezejakke og sovnet momentant etter ikke altfor mange korker Whisky. Jeg vil ikke si at jeg drømte søtt. I underbevisstheten var det noe som gnagde meg og klokken 4 om morgenen fant jeg ut hva det var. Mer om det i turrapport for dag to.

Bilder fra etappen Breidvasstinden - Camp 1: