Monviso (21.08.2015)

Etter 2 svært vellykkede godværsturer de siste 2 sensomrene i August (Stetind 2013 og Strandåtindtraversen 2014) valgte vi å legge årets store toppturmål til de Italienske Alper.
Monviso (3841 moh) er et majestetisk fjell – helt nordvest i Italia, ikke langt fra grensen til Frankrike, og da Sjur sterkt anbefalte dette etter en vellykket tur for 7-8 år siden, var vi raske til å konkludere.
Lars, Olav, Sjur og undertegnede fløy til Milano, passerte Torino og ankom Crissolo Torsdag ettermiddag. Yr hadde meldt mye snø de siste dagene, så vi var skeptiske. Vi hadde både stegjern og øks i sekken - men her viste fjellet seg å være både bart og tørt… akkurat som fortjent.
Etpar timers gange fra bilen og ca 600 høydemeter senere ankom vi Rifugio Quintino Sella, en fjellhytte tilsvarende en betjent norsk DNT hytte på ca 2600 moh.

Her åpenbarte også Monviso seg - som en massiv vegg over skyene rett imot oss! Ryktet sier at det er dette fjellet Paramont Pictures har på sin logo, og det kan nok stemme…

Alpin start 04:30 morgenen etter. En liten perlerad av hodelykter foran oss forsvant rett opp over et fjellpass på ca 3000 moh. Opp hit var det bratt og luftig, men det var lagt ut boltet kjetting og vi så dessuten svært lite i mørket.
Ruten videre gikk over en morene og opp til en nødhytte (Bivacco Andreotti) på 3225 moh. Her startet toppstøtet – og soloppgangen var et faktum!
Jevn, lang og fin klyving og klatring i nesten 3 timer helt til topps. Uten å være noen ekspert på klassifisering, vil jeg anslå dette å være en 3’er, men det er til dels eksponert, så det er greit å holde konsentrasjonen oppe.

Stort sett veldig gode tak og ruten er rimelig godt markert med gule merker og enkelte varder. Vi hadde med tau og sikringer, men valgte å gå usikret hele veien. Registrerte at de som gikk med guide stort sett sikret på returen, ikke på vei opp.
Vi ankom toppen etter drøye 5 timer (kl 10:00) til nydelig sol over skyene. Utsikt til MonteRosa, Mont Blanc og resten av alpene.

Vil anslå at det totalt var 30 personer på fjellet denne dagen, men på toppen var vi stort sett alene.
Retur ned samme vei og det ble mye luft under fjellstøvlene. Motbakken tilbake over morenen og passet var tung og det var deilig å henge i kjettingen det siste stykket ned mot hytta.

Rakk en duggfrisk øl på Quintino Sella før vi fortsatte de siste 600 høydemeterne ned til bilen. Helt nede ved bilen ca 14 timer etter starten på morgenen.
Erobringen ble markert med 2 rolige dager i Diano d’ Alba (Barolo), der vi også rakk å få tilbake væskebalansen.
PS: En fantastisk tur til et majestetisk fjell! For de som ble fristet finnes mye god og mer detaljert informasjon på: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/3000mtn/viso.html