Sommerferie 2015, Dag 6: Tosen-Lomsdal (3/3) (20.08.2015)

Oversiktskart over turen:

Link til dag 1 og dag 2.

Lappskardet - Råkfjellet

Dag 3 og siste dag på langtur. Da jeg våknet gledet jeg meg over en natt uten å ha vært plaget av insekter, samt at sekken ville være noe lettere nå som whiskyen var utnyttet til innvortes bruk. Men om jeg kjente ordentlig etter kunne jeg vel kjenne på en aldri så liten fyllesyke. Det var bare å gå ned til bekken å kjøre innpå 2L vann så i det minste væskebalansen var intakt.

Jeg skuet over dalen mot Råkfjellet og følte at Råkfjellet var 2 mil unna. Det var det jo selvsagt ikke. Det var kun 3km i luftlinje og 4,5km til fots. Det var bare å stålsette seg...

Vi pakket leiren og begynte å lete etter en vei ned fra Lappskardet. Det var rufsete terreng under oss men vi holdt litt sør og fant en grei vei ned. Vi gruet oss litt til å pløye oss gjennom skogen men det gikk overraskende greit og vi holdt stø kurs mot Tettingsdalselva. Elva var grei å krysse og det var godt å drikke seg utørst...

Nå ble det litt mer spennende. Det var fremdeles uklart hvor vi skulle gå for å komme opp på Råkfjellet. Det så bratt ut overalt, men vi siktet oss inn på en elv som kom fra fjellet og håpet på litt hell og lykke på veien.

Da vi kom opp på den lange hylla på ca. 550 moh var det ikke mange enkle muligheter for videre oppstigning som bød seg frem. Vi så faktisk bare en - ganske midt i bildet under. Anne og jeg hadde saktens flere muligheter men vi skulle jo også ha med oss Karma. Og med kun halsbånd kunne vi ikke risikere at hun gled noe sted.

Forseringen av svaene gikk greit. Anne gikk først og da bykset naturlig nok Karma etter. Så kom vi opp til enda et platå og her var svaene enda brattere. Men vi holdt litt mot sør og fant ganske snart en fin vei opp til Råkfjell-ryggen og punkt 749m. Herfra hadde vi 2,7km opp til selve toppen. Det var en fantastisk utsikt i alle retninger, og herfra hadde vi god oversikt over runden rundt Storvatnet (Langvatnet) som vi hadde foran oss.

Selve turen over ryggen var lettgått. Det var en del småknauser men vi fulgte en gresskorridor som gjorde etappen vesentlig enklere. Vi ankom Råkfjellet 12:30 - 3t:40m etter at vi forlot Lappskardet.

Bilder fra etappen Lappskardet - Råkfjellet:

Råkfjellet - Engelvikfjellet

Etter en rast på toppen var jeg klar for siste del av turen. Fyllesyken var nok mer mangel på væske enn uforsvarlig omgang med whisky. Jeg hadde drukket masse vann og kjente meg fin. Jeg hadde sagt til Anne at vi kunne droppe Dalaunfjellet (vi hadde vært der før) og gå rett ned til Storvatnet fra Engelvikfjellet. Men Anne sa at vi måtte ta med den toppen også når vi først gikk en langtur langs fjelltoppene. That's my girl!

Vi skrådde raskt nordvest og fant en god rute ned til skaret mellom Råkfjellet og topp 851. Norgeskartet har plassert "Råkfjellet" midt mellom 851 og 884 så man kan lure på om begge toppene har samme navn. På mitt GPS kart står Råkfjellet på 884 toppen så jeg har kalt 851-toppen for "Øst for Råkhatten". Turen opp til denne toppen gikk veldig greit på fine sva.

Etter å ha vært innom 851-toppen fortsatte vi mot 847-toppen som jeg har kalt "Nord for Engelvikfjellet". Her møtte vi på to reinsdyr som litt motvillig overlot territoriet til oss.

Videre gikk det greit ned ryggen mot skaret mot Engelvikfjellet. Her fant vi også vann som kom godt med. Vann er en sjelden ressurs på fjellryggvandring. Oppstigningen til Engelvikfjellet gikk også greit etter litt ur i starten.

Da vi ankom toppen var jeg litt spent på GPS-måling. I følge Norgeskartet er høyden 849 moh og skaret mot den høyere 851-toppen på 757 moh. M.a.o. en primærfaktor på 92m. Selv på lang avstand hadde jeg vondt for å tro at dette kunne være riktig. Jeg målte skaret til 740 moh og toppen 842 moh (jeg målte satellitthøyde og ikke kombinert satellitt- og barometerhøyde) og selv med unøyaktigheter som håndholdt GPS gir kan det relative gi en pekepinn. Selve GPS-sporet viste at detvar 114 høydemeter fra skaret til toppen. Så for meg er disse tallene nok grunn til å anse Engelvikfjellet som en PF100m topp. GPS-sporet viste også at Engelvikfjellet KAN være høyere enn 851m-toppen. Det betyr ikke all verden for primærfaktoren annet enn at de to fjellene "bytter skar". Men nok om det tekniske. Det viktigste var at det var helt topp å være her oppe...

‹

›

Bilder fra etappen Råkfjellet - Engelvikfjellet:

Engelvikfjellet - Langfjorden

Så satte vi kursen mot Dalaunfjellet. Den toppen besøkte Anne og jeg 5/7/2010 i regn og tåke. Det ville være veldig flott å gå over den toppen i finvær! Det flotteste for meg med å gå denne ryggen var den storslåtte utsikten til mine hjemtrakter - Sausvatnet og Hommelstø. Etter mange år med fjellvandring i denne regionen var det lett å identifisere de fleste fjell og knauser mellom Bindal og Vevelstad.

Dalaunfjellet kunne også tilby oss fine sva og knauser på vår vei opp nordryggen. Du verden så mye triveligere det var på toppen uten tåke! Nå hadde vi kun toppene 791m og 734m foran oss før vi ville begynne den endelige nedstigningen mot Langfjord.

På Dalaunfjellet var det ingen varde mens på topp 791 var det en varde ved et utsiktspunkt like ved toppen. Jeg tok meg i å lure på hva de lokale egentlig kalte for Dalaunfjellet - om det var hovedtoppen (800 moh), 791-toppen eller 734-toppen. Eller hele fjellet, for den saks skyld. Jeg skal huske å spørre neste gang jeg skal tilbake for å besøke Tettingsfjellet.

Etter å ha passert 734-toppen (knapt for en topp å regne) var det endelig tur for å begynne vår siste nedstigning. Dalaunfjellet er litt knausete men vi var heldige med veivalget og kom ned uten feilnavigeringer. Nede på svaene fant vi vardene som tok oss til det eneste stedet man kan komme seg ned til dammen nedenfor Svartvatnet.

Sist vi var her krysset vi på selve dammen, men med Karma ble dette en vrien oppgave så vi krysset elva - som var knusktørr ved dammen. Så var det å labbe langs anleggsveien til den stupte bratt nedover skogen. Her begynte slitasjen å vise seg. Karma så ikke fullt så pigg ut lengre og både Anne og jeg kjente nok "litt ekstra etter" nå som målet nærmet seg meter for meter.

Klokken var 18:10 da vi ankom kraftstasjonen ved Langfjorden. Det tok ikke mange minuttene før vi var i fjorden og fikk vasket av oss svette, støv og sikkert litt flått. Det føltes veldig, veldig godt. En halvtime senere kom mor og hentet oss. Mange takk til mor for transport til og fra, i tillegg til en utmerket "base-camp" i Brønnøysund.

Bilder fra etappen Engelvikfjellet - Langfjorden:

Turen oppsummert:

Turen ble på 53,1km. Antall høydemeter ble ca. 3840 og da har jeg ikke regnet med ekstrabestigningen av Lauvvasstinden. Vi gikk over 9 topper med primærfaktor 100m og 2 topper med primærfaktor mellom 50 og 100m. Vi hadde to overnattinger under åpen himmel; camp 1 (870 moh) mellom Breidvasstinden og Lauvvasstinden og camp 2 (510 moh) ved Lappskardet. Været var flott hele veien, med litt vind på de høyeste toppene. Det ble en tur jeg kommer til å huske for alltid! Takk til Anne og Karma for verdens beste turfølge! Karma fikk en gangsperre av en annen verden og måtte bæres ut for å tisse hele neste dag og hun var heller ikke særlig gangbar dagen etter det. Men på tredje dag var hun tilbake i god gammel form!

''Edit 28/8:
Har fått vite av kilde at Engelvikfjellet egentlig heter Engelvikfjellet og toppene 851m og 847m er Engelvikfjellet. Råkfjellet er 884m. ''