Midthaugen - Nesseby, 188/404 (29.08.2015)

Jeg hadde lest JOSO sin fine rapport fra Midthaugen. Han hadde gått fra Austertana og det passet veldig bra siden vi var der på jobbtur. Vi konsulterte med noen av de lokale hvor det var best å gå, en mente at beste og enkleste ruta var i høyden mens han andre mente at den fineste ruta var i Basavzidalen, så vi bestemte oss for å høre på begge og ta en rute hver vei. Vi parkerte ved vannverket, for å komme dertil kjørte vi RV 890 mot Båtsfjord/Berlevåg. Etter å ha passert Ildtoppen og bensinstasjonen på Austertana så kjørte vi over to broer, ikke så lenge etter siste broen var det først to små gårder på hver sin side av veien før det på venstre side kommer ett hus med skilt 4878 på postkassa. Veien til vannverket går inn til høyre her. Det er en skogsbilvei, men gikk greit å kjøre til vannverket der det er ett lite bygg og grei plass å snu og parkere. Anbefaler ikke å kjøre lengre da det ett par hundre meter lengre fremme går en bekk over veien og veien blir dårligere. Vi parkerte bilen og gikk videre og krysset bekken. Rett etter kryssingen av bekken går det en traktorvei opp til venstre og etter anbefaling fra de lokale så fulgte vi denne. Denne veien går helt opp til over skoggrensen på Moalanjunis. Når en hadde kommet over skoggrensen og opp i høyden var det veldig fint og lett terreng å gå i, mykt underlag og god utsikt og det meste av stigning er unnagjort. Vi fulgte Moalanjunis høydene bortover uten nødvendigvis å gå på høyeste punkt. Vi hadde motvind hele veien til toppen, men fant ly i elvedalene så vi fikk fin lunsjpause. Mange rein å se underveis samt heiloer og en lom lå og svømte på 283 vannet. Hanglefjellet som vi var på i går var godt synlig og vi så også ei lita hytte. Da vi nærmet oss høyeste punkt på den relativt flate Midthaugen så vi at reingjerdet som er avmerket på kartet ikke lå på østsiden av toppunktet slik det er merket av på kartet, men vest for toppen slik at vi måtte forsere det for å komme til toppen. Heldigvis fant vi ett sted det gikk ann å krabbe under det så vi kom forbi. Det er tre varder på topplatået, en liten som ligger der toppen er markert på peakbook som vi gikk bort til først. Denne hadde falt litt sammen, så vi bygde den opp igjen. Det er også en liten varde med reinhorn på en johaug ett par hundre meter fra denne som vi også gikk bort til selv om det var tydelig at denne er lavere. Tilslutt gikk vi bort til en forseggjort varde noen hundre meter nord for denne bare for å være sikker på at vi har vært på høyeste punkt. Vi brukte totalt 4,5 timer til toppen, 12,8 km i luftlinje. På tilbakeveien ville vi prøve å gå i dalen for å få litt variasjon. Vi gikk ned i Nasteilohkanavzi som leder ned i Basavzzejohka dalen. Litt mer krevende terreng å gå i her, noe steinur og mer vegetasjon, men stort sett fine reintråkk å følge og ett helt annet landskap, anbefales for de som ønsker litt variasjon på turen. Noen blomster i blomst enda og masse reinsdyr samt noen elg. Ettersom dalen videt seg ut og elva ble større ble det mer fuktig terreng nede i dalen og vi holdt høyden litt på nordøstsiden av dalen for å unngå for mye gjørme og vann. Stien som er avmerket på kartet var usynlig frem til ca 1 km før veien startet, men mange dyretråkk rundforbi. Vi kom til bilen i det det begynte å mørkne. Totalt hadde vi brukt 10,5 timer på turen. Da var det bare å sette seg i bilen og kjøre til Vardø der vi skulle overnatte ei natt og kjøre til Vadsø neste dag for å fly hjem igjen. Siri var med på turen og vi var begge veldig fornøyd med ruta vi hadde valgt selv om hjemveien via dalen tok lengre tid enn ruta i høyden. Fint med variasjon og ingen mygg.