Hornindalsrokken - 10 år etter (06.09.2015)

Hornindalsrokken besøkte jeg for første gang 9/8/2005 med mine gode venn Torill Berg. Siden jeg helst vil besøke fjell jeg ikke har vært på før hadde jeg egentlig ikke trodd at jeg skulle tilbake igjen, men da Anne spurte om jeg ville være med henne og Agnar Åsnes opp dit sa jeg selvsagt ja. En aldri så liten bonus for meg at jeg kunne stikke oppom Lidafjellet, hvor jeg ikke har vært før...

Vi valgte å overnatte på Raftevold hotell kvelden før og hadde en hyggelig aften med god middag og nydelig utsikt utover Hornindalsvatnet - Europas dypeste innsjø (514 moh) - som alle sikkert vet...

Agnar og hans sønn Aleksander overnattet også på hotellet og vi møtte de til frokost. Aleksander hadde med kompis Truls fra Bergen som lå i telt litt bortenfor hotellet. Etter frokost kjørte vi opp til Hornindalssætra, parkerte bilene og la i vei litt etter kl. 9. med håp om en solrik dag.

Anleggsveien (3,2km) er lang og kjedelig men siden det var mye å prate om gikk den transportetappen ganske raskt. En kar i bil ropte at jeg måtte få hunden i bånd og det ville jeg SELVSAGT gjort om det var slik at hun (Karma) brydde seg om sauer. Jeg er like opptatt som han at sauer skal være trygge for løse hunder, og så lenge Karma helst går sammen med oss så tok jeg mitt valg. Igjen...

Jeg husket ikke stort av detaljer fra den bratte ura opp annet enn at jeg tok meg litt for her og der på vei ned. Sånn sett gledet jeg meg til gjensynet med ura. Vel, det er ikke bare ur. Det er en ganske OK sti, med innslag av sva, jord, ur og søle. Men det skal sies, et sva helt i begynnelsen fikk meg til å grue meg bittelitt til returen. Vi fikk Karma opp her greit men jeg visste det ville bli vanskeligere på vei ned. Hun vil helst gå SIN vei i slike utsatte partier og det er sjelden et godt valg...

Det var hyggelig å bli kjent med Agnar, Aleksander og Truls. Agnar er en svært erfaren fjellmann med lang fartstid fra Indre Sunnfjord Turlag. Han har vært en del omkring, for å si det sånn...

Jeg trodde aldri at tåka ville lette når vi ville ankomme toppen. Det var bare en følelse. Spørsmålet var heller om tåka ville lette da vi var NEDE igjen eller om været ville bli dårligere utover dagen. Jeg fikk rett i mine antagelser og bildet øverst på siden viser toppen da vi var nede igjen. Men det gjorde ikke så mye for min del. Jeg fikk min utsikt i 2005, foreviget på westcoastpeaks.com

Klokken var 11:20 da vi ankom bandet mellom Hornindalsrokken og Lidafjellet. Jeg konstaterte at Kvitegga hadde fått nysnø og da regnet jeg med at Hornindalsrokken ikke ville være helt tørr heller...

Så bar det avgårde over snøfeltet under toppen. Jeg kunne ikke huske om det var mer eller mindre snø her i 2005, og har heller ikke bilder som gir meg et hint. Men bilder av Tussa fra 2005 og 2015 kan gi en indikasjon...

‹

›

Det tok ikke lang tid over snøfeltet og snart var vi oppe ved ura under toppryggen. Her var det nysnø som fikk meg til å tenke på at sommeren 2015 snart er på hell...

Vi måtte opp en LITEN snøbakke og hadde denne vært lengre og snøen hardere måtte vi nok ha funnet oss noen skarpe, gode steiner. Jeg får sikkert kjeft av Torill for å ikke ha med isøks ;)

Det stod to damer ved foten av snøbakken og lurte på om dette var veien til toppen. Det kunne vi bekrefte og så bar det opp..

Selve toppryggen var like enkel og morsom som jeg mente å huske. Det var ikke noe problem å få Karma opp her. Jeg kan NESTEN synes at ryggen er mer "kul" med tåke enn uten. Men meg om det...

Vi ankom toppen ca. 12:20 og jeg ville ta et toppbilde med Karma før alle de andre ankom. Jeg turte ikke la henne sitte alene der og heldigvis var Truls hakk i hæl. Mens jeg fant en posisjon for å ta bilde kunne jeg ikke la være å tenke på hvordan det var å sitte der i shorts...

Kort tid etter kom resten av gjengen og vi kunne feire toppen sammen...

Det hersket en smule usikkerhet om det var et høyere punkt 50 meter lenger sør. Mens de andre satte seg ned for en matpause smøg jeg meg bort der og konkluderte at toppen er der som varden er.

Tilbake hos de andre hev jeg i meg en lefse og styrtet en liten termos med lunken kaffe. Så la jeg og Karma i vei for å rekke Lidafjellet og tilbake til bandet før de andre kom. Det gikk radig ned ryggen og ura og det ble lett jogg over snøfeltene. Selve ryggen opp til Lidaveten var lettgått (ca. 190 høydemeter totalt) og klokken 13:10 kunne Karma og jeg feire en ny topp...

Jeg var tilbake ved bandet ca. 1 minutt (!) før de andre kom. Bra timing! Etter en kort pause bar det nedover ura. Det er mulig vi hadde misforstått værmeldigen for nå "rant" det folk oppover. Spesielt hyggelig var det å treffe på en god venn av meg og Anne ;)

Selvsagt begynte sola å brenne av tåka på toppen, men det var bare slik det er av og til. Karma fikk ikke gleden å være eneste hund her oppe i dag. På vei ned traff vi 2 hunder på vei opp og begge knurret mot Karma fordi hun hadde vært førstehund til toppen. Tror jeg...

Da vi kom til det svaet (nesten helt nede ved Store Luka) som jeg hadde kviet meg litt for måtte vi organisere oss for å få Karma trygt ned. Jeg plasserte meg midtveis i svaet, Truls stod under meg og så sendte Agnar Karma ned til meg. Karma ville sin egen vei, så jeg måtte holde forlabbene hennes sammen og gi henne et lite dytt ned mot Truls. Det gikk fint. Så vekslet Truls og jeg på å få henne fra nabb til nabb til vi var trygt nede. For å si det slik - jeg kommer ALDRI til å gå Hornindalsrokken ALENE med Karma...

Så var det den lange veien tilbake. Men stemningen var GOD selv om Hornindalsrokken hånflirte mot oss i bakgrunnen, fri for tåke...

Vi hadde ikke gått mange minuttene på anleggsveien før alle var enige om at noen måtte ha forlenget den mens vi var på fjellet. Den virket MYE lengre nå...

Klokken var 15:53 da vi ankom parkeringsplassen nedenfor sætra. Hele turen på 15,4km hadde tatt oss nesten 7 timer, men vi hadde heller ikke stresset.

Så var det på tide og takke for laget. Dessverre måtte også jeg og Anne skille lag. En ny og krevende arbeidsuke venter for begge men vi kan i det minste leve LITT på den fine turen og det fine oppholdet på Raftevold. Takk for turen, kjære Anne og Karma!

Andre bilder fra turen:

Fra Raftevold hotell, lørdag kveld:

‹

›

På vei opp anleggsveien og til Store Luka:

Opp til bandet:

Over snøfeltene og opp til toppryggen:

Toppryggen og toppen:

Lidafjellet:

På vei ned: