Surtningssue drømmedag med VFHS (09.09.2015)  

Loddtrekning

Onsdagen på Valdres folkehøgskole sin fellestur til Memurubu, var Sørryggen på Surtningssue et av alternativene, en tur som av praktiske årsaker ikke så mange kunne være med på. Etter loddtrekning blant ca. 35 håpefulle, var det 18 som fikk plass på turen.

Mye svetting og litt bading

Avmarsjtidspunktet på kl. 08:30 røk med glans, men litt før 9 var vi på tur oppover lia mot Besseggen. Sol fra skyfri himmel, melis på tindene og vindstille - alt lå med andre ord til rette for en drømmedag!

Oppover lia sildret svetten om kapp med bekkene og en badeavstikker ned til Hesttjønne ble lagt inn. Vi var fire av 21 som badet i speilbildet til snødekte Surtningssutinder, egentlig ganske stusselig - det burde jo vært 21 av 21!

Tinderangling i sol

Oppover bakkene holdt vi et ganske bra tempo. Spesielt merkbart ble det i de bratteste kneikene, når de spesielt pratsomme fraksjonene i gruppa, som ellers holdt på nesten non-stop, plutselig stilnet og kun pusting, svake vinddrag og suset fra fjerne elver kunne høres. Fort gikk det i alle fall, og det tok ikke lang tid fra Hesttjønnet, før vi kunne begynnet på brattura opp mot toppryggen.
Vi tok det svært rolig opp her og delte gruppa inn i smågrupper på 3-4 som kløv opp det bratteste mens resten holdt seg unna fallinja til ev. løse steiner.
Så var vi opp og kunne nyte luft, utsikt og morsom småklyving opp til Søre Surtningssue.

Skuffet lærer og kjempetøffe elever

Mens gjengen koste seg på toppen, gikk jeg bort for å kikke på eggen videre. Den hadde ikke blitt noe mindre luftig siden sist og har noen svært kvasse og eksponerte meter. Jeg tenkte: "Her kommer noen virkelig til å få testet seg", og vi la ut et tau i tilfelle noen skulle trenge noen sikringspunkter. Etter en god stund, kunne Kjetil stipendiat omsider gå det korte stykket tilbake for å hente gruppa.
Først tok vi over to stødige og da det gikk som en drøm, gikk vi rett over på de som vi trodde kunne komme til å slite litt. De fikk gå uten sekk, og fikset det også som en drøm. Og litt etter litt ble den kvasse egga fylt opp av konsentrerte ungdommer som møysommelig arbeidet seg over.
I enden av eggen stod Mia lærer og hjalp til ved den siste nedklyvingen.

Jeg vet ikke om det var været, en kollektiv smittende godstemning, eller hva det var, men det er kjempesmalt, langt ned på begge sider og null rom for store feil, og likevel var det ikke så mye som et lite jammer, klynk eller symaskinbein. Litt skuffende, men kjempetøff gjeng var det!

Parademarsj til Surtningssue

Videre nikoste vi oss bortetter ryggen. Fotograferte litt, akte litt, kløv litt og jobbet oss jevnt og trutt opp til Sørtoppen på Surtningssue, hvor nysnøen lå både hist og her.
Her ble vi sittende en stund, omgitt av tinder, flyer, fjell, nysnø og blinkende vann på alle kanter.
Vi hadde hatt en uhøytidelig liten konkurranse om å komme raskere til topps en annen gruppe som gikk over Raudhamran. Vi så folk borte på toppen og trodde at slaget var tapt, uten at det forstyrret nevneverdig, men da vi kom opp til Surtningssue, viste det seg at det var andre folk. I ettertid viste det seg at vi vant med god margin. De andre kom opp idet vi skulle til å gå nedover igjen.

Snømannen jens og snøballkrig

På toppen var det nesten uvirkelig flott. Vindstille og varmt. Baris og sportsbh var det dominerende antrekket og folk lå strødd utover steinblokkene og slikket sol. I grunnen var det ganske fredelig inntil Kjetil stipendiat plutselig begynte å kaste snøklumper på jentene. Førsteklasselekene hvor gutter erter jenter, lever i beste velgående på folkehøyskole.
Det hele utartet seg til et lite snøballslag og det fløy ganske mange hvite kuler gjennom lufta.

På et eller annet tidspunkt under "krigen" fikk jeg med meg noen (prøvde å få med flere) på å bygge snømann på toppen. Resultatet blei i grunnen ganske bra, ressursene tatt i betraktning. Den kjekke karen ble døpt "Jens", etter skolens rektor som satt på kontoret på Leira, og det ble populært å la seg avbilde i armkroken til Jens.

Lang retur med morsomme øyeblikk

Returen begynte som en drøm. Det gikk først unna nedover snøfeltene, men så kom en bratt grusbakke de fleste syntes var det ork. Heldigvis tok den slutt og snart fant Tor en perfekt snøbakke med tre meter stupbratt dropp, og et harmløst, slakt skrånende unnarenn. Noen tok til og med en ekstratur opp her, mens vi andre slappet av ved et idyllisk tjern i kveldssola.

Det ble litt strekk i feltet og litt misforståelser sendte noen ut på den gale sti, men etter litt undring og venting nede ved Hesttjønne (dagens andre bade fant sted her igjen), var vi alle samlet.
Herfra fikk hele gjengen kjøre på, uten bånd på seg og det ble god strekk i feltet. De som tok livet med ro, fikk en nydelig nedstigning mot Gjendealper badet i kveldsglød.

Nesten perfekt tur!

Takk for turen til Mia, Kjetil og alle 18 superflinke elever.

Flere bilder

GPS

Start date	09.09.2015 08:43 (UTC+01:00 DST)
End date	09.09.2015 19:56 (UTC+01:00 DST)
Total Time	11h 12min
Moving Time	5h 40min
Stopped Time	5h 31min
Overall Average	1.5km/h
Moving Average	3.1km/h
Distance	17.3km
Vertical meters	1,982m