Holmbukttinden (12.09.2015)

Det ble en knallbra tur til Holmbukttinden i dag med Ann Kristin og Steven som jeg hadde ‘rekruttert’ til turen i siste liten. Er alltid hyggeligere med flere på tur. Hadde vært nesten to uker siden sist jeg var på tur pga senebetennelse i foten og jeg var ganske spent på hvordan foten kom til å reagere på å gå i steinura i dag. Jeg valgte derfor å bruke den stiveste fjellstøvel jeg eier, egentlig en fjellstøvel som egner seg best til å klatre en alpin nordvegg enn en nordnorsk fottur, men det skulle være lurt å bruke sånn type fottøy tenkte jeg. Holmbukttinden er kanskje bedre kjent som en fortopp til Jiehkkevarri når det er sesongen for å gå på ski. Kjenner veldig få folk som gidder med å gå opp dit på sommerstid bortsett fra de som vil ta turen til Jiehkkevarri. Men likevel, det var meldt flott og varmt vær og siden dagene blir fort kortere og kortere denne årstiden, var det en god grunn til å dra på en litt lengre tur for å utnytte alle timene med dagslys. Sånn tenkte jeg. Vi hadde avtalt å dra kl.8 fra byen og møttes på Coopen i Tromsdalen. Kjørte til Indre Holmbukta og fant en liten plass for å parkere bilen like ved brua. Derfra gikk vi et lite stykke langs veien for å komme oss til starten av en skogsvei på høyre siden (når man kjører nordover). Vi fulgte skogsveien i ca. 10 minutter før den tok slutt og vi befant oss ved siden av Tverrelva. Mye små rullestein i elvebunnen. Vi trodde vi skulle følge den opp mot starten av renna under Holmbukttinden men jeg sjekket kartet igjen og så at det skulle finnes en sti i skogen. Den fant vi etter å ha gått noen meter tilbake på skogsveien.

Stien var svært utydelig fra skogsveien, men det var faktisk en veldig grei sti etter at vi hadde gått et lite stykke på den. Tok oss litt oppover gjennom skogen og etter hvert ned til elvebunnen igjen. Derfra havnet vi tilfeldigvis på stien igjen, som gikk på en liten ryggformasjon på venstre/nordsiden av Tverrelva. Var veldig behagelig å gå på og jeg tror vi alle var ganske overrasket at vi skulle ha funnet den! Selv om det hadde vært bare noen få grader da vi startet turen var det mye varmere da vi kom opp i høyden. Virket som om den kaldere luft hadde sunket ned i dalen og blitt sittende der. Ble mye svetting på oss da starten av renna nærmet seg – og dette var i skyggen. Herregud, det kom til å bli veldig varmt i sola! Den fine stien ble til bare steinur etter hvert. Den berømte Lyngensteinura. Det var egentlig ikke så ille i starten men der var vi fortsatt ikke i renna enda. Jeg tok en beslutning for å kaste gåstaver ved et tre og hente dem på turen ned. Virket litt meningsløst med staver her. Uansett, vi fortsatte oppover og steinura ble til noe som ligner grus, ganske irriterrende greier når man skal opp en 35-graders bratt bakke. Det ble bare et skritt opp og to skritt ned. Sånn var det i ca. 200hm. Steven var tydeligvis ikke like plaget av grusbakken og cruiset opp som en geit mens jeg og Ann Kristin jobbet oss oppover i et noe saktere tempo. Skammelig å være ei treg jente ;) Heldigvis for oss ble grusbakken til noe finere på sin venstre side. Vi fant et brattere men fastere alternativ med litt klyving på venstre side av renna (på veien ned skjønte vi at terrenget rett ved siden av elva kunne vært bedre å gå i på turen opp). Litt løs steinur igjen da vi nærmet oss ca. 800moh men her ble det litt flatere og nå kunne vi glede oss til å gå på snø en liten stund.

Ruten videre går østover mot breen i en gryteformasjon og etter hvert opp ei smal renne. Snøen var stort sett grei å gå på, men da bakken bratnet til måtte vi sparke litt kraftigere med foten for å unngå å få godt fotfeste. Hadde med stegjern i sekken men det var litt unødvendig å ta dem på for et såpass kort parti. Dessverre ble det slutt på snø og vi var tilbake i Lyngens fineste steinur igjen for å komme oss opp renna. Jeg og Ann Kristin gikk på venstre side av renna til å begynne med, men det viste seg at det var lurest å gå opp på høyre side hvor det finnes en liten bekk. Over renna ble det snø og solskinn igjen og etter 3 timers gåing med tung sekk var det en god anledning til å ta en ordentlig matpause. Koste oss og fikk slappe av litt da vi ikke var så langt fra toppen nå. Kanskje 400hm til. Etter lunsjpausen tok vi frem isøksen og stegjern og fortsatte opp mot ryggen til høyre for oss, den som skulle føre oss rett til toppen av Holmbukttinden. Det var stedvis ganske hard snø og litt is så det var nok lurt å ha stegjern på for litt ekstra sikkerhet på noen brattere partier. Nordryggen opp til Holmbukttinden er veldig fin. Lett å gå og fantastisk utsikt på begge sider. Bak oss hadde vi flott utsikt mot Fugledalsfjellet og til venstre (øst) fikk vi utsikt mot Kveita og Jiehkkevarri. Fastlandet til høyre. Tenk at vi kunne vært så heldig å være ut på tur i så flott vær i midten av september! Vi fortjente en kosetur til topps etter å ha slitt oss opp den løse steinura. Etter litt over 4 timer fra starten var vi endelig på toppen. Ann Kristin og Steven synes det var tungt, denne siste etappen etter lunsj, men jeg mente det var den letteste delen av dagen så langt. Det finnes forskjell på folk har jeg hørt…… Men som regel er jeg mest glad i å gå på høykvalitets stegjernsnø og har tendens til å gå litt fortere på slikt føre :)

Tok oss nok en pause her oppe og knipset mange bilder. Kunne vært fristende å fortsette hele veien til Jiehkkevarri men siden vi ikke hadde tatt med tau eller sele for å gå i taulag over breen var det kanskje en god ide å la være og vente til vinteren for å ta turen på ski. Og så var det bare å komme oss ned. Den første etappen ned til starten av renna på 1300moh var bare lekker. Gruet oss til grusen i renna men det gikk greit. Best å bli ferdig med den så fort som mulig og komme oss tilbake på snøen igjen. Det var kult. Fin slusjsnøløping ned til ca. 800moh. Vi valgte å følge elva ned istedenfor å bruke samme rute som vi gikk opp. Ruten ned gikk en god del bedre enn jeg hadde først sett for meg, men det ble nesten et lite uhell da jeg klarte å snuble og samtidig løse ut en rimelig stor stein som kom rullende bak meg. Heldigvis ble det bare treff med sekken min og jeg overlevde med ikke noe verre enn litt skraping på leggen. Litt blødning kan man leve med! Fikk fylle på med ferskt vann fra elva for å gå siste biten ned til stien. Var kokende varmt i sola nå, men det var godt å komme ut av renna og vite at det var bare god sti å følge tilbake til bilen. Likevel hadde vi en liten stund til før vi skulle komme oss helt ned. Knærne mine føltes som om de hadde gitt opp for dagen og det var ganske vondt å gå selv om vi gikk på en god sti. Men det var fortsatt utrolig fint vær og flott utsikt å nyte, så det var i det minste noe annet å fokusere på :) Etter å ha kommet tilbake til skogsveien igjen fikk vi avslutte turen med en lett spasertur i fargerik skog og ettermiddagssol. Ah, det hadde vært en kongetur med flott selskap, skulle gjerne ha flere sånne høstdager! Tusen takk for en super høsttur Ann Kristin og Steven!

Turen opp (klokken gikk tom for batteri på toppen):

Start date	12.09.2015 09:33 (UTC+01:00 DST)
End date	12.09.2015 13:50 (UTC+01:00 DST)
Total Time	4h 16min
Moving Time	3h 32min
Stopped Time	0h 44min
Overall Average	1.5km/h
Moving Average	1.8km/h
Distance	6.2km
Vertical meters	1,721m