Et forsøk på Skardstind (18.09.2015)

Dagen var meldt så som så vær så det her kunne bli spennende. Norges 5 høyeste sier man. Kanskje litt avhengig av pf-faktor uten at jeg har sjekket det i skrivende stund. Og det var noe som ga lyst til å gå hit. Ikke skulle den være så altfor krevende heller ifølge flere. Men det skulle nok vise seg at det ikke var helt riktig. Været hadde jo selvfølgelig mye å si.

Vi startet ned ved Geitsætre for å gå opp mot Raudhammaren. Bortimot 1000 høydemeter rett opp til Dumhøeplatået. Turen opp er ikke så mye fortelle om annet en at det er litt grovere ur nærmere kanten opp. Vi valgte å omgå den på vei ned, men måtte traversere litt bort igjen. Det gikk helt greit forsåvidt.

Oppe på kanten, så seg tåka innover. Den skulle vise seg å bli tjukk. Greit med en gps som viste oss vei til første mål. Det var jevnt oppover. Ikke mye. Opp til 2200 ca der det første dumhøe ligger. En grei erobring.

Å traske bort til neste punkt var også relativt enkelt. Søre Dumhøe.

På veien bort til Vestre Skardstind så fant vi jaggu jotnen ifjellet. Tåkefylt og mystisk som han eller hun var.

Opp til Vestre skardstind var også ren gange opp.

Men det var fra her problemene nå begynte. Vi hadde riktignok med stegjern og isøks, men det var overhode ikke det vi trengte. Tau og sikringer var det mer behov for. Slafsete snø, glatte stener gjorde det vanskelig å komme seg videre. Vi hadde kommet ned i skaret og gått så vidt forbi den hammeren vi skulle. Men å komme opp der vi skulle var så sleipt og glatt, at det var farlig. Nå skal det jo sies at ingen av oss kjente veien da. Vi hadde trodd at våres turleder kjente til veien. Man han hadde jo ikke vært der før. Og med den tjukke tåka som var der, så valgte vi å snu pga sikkerheten.
De som var der dagen etterpå tok med seg tau. Dem hadde også hard snø.
Mens vi sto der å vurderte, så snødde det også til tider. Så det var mye som tilsa at det ikke var lurt å gå opp.
Turen ned igjen var lang og kje siden vi ikke kom opp dit vi skulle. men det fikk være så. Sikkerhet først. Uansett.. Turen var igrunn bra. Dessverre så løp turleder og en til fra oss to bakerste, noe som var litt dumt og klønete gjort. Er vi en gruppe, så bør man gå samla!!

Takk for turen Daniel, Martin, og han siste jeg dessverre ikke husker navnet på.