Kyrkja med Arne (19.09.2015)

Denne dagen hadde jeg bestemt meg for å ta en lett tur med tanke på dagen etterpå.
Inntok en god frokost før jeg gikk. Klokka drøyde før jeg kom meg avgårde. Tilslutt var det bare surtningstindfolkene som ikke hadde gått. Ole-Petter så lenge på meg som om han trodde jeg skulle være med. Jeg tok sekken min og labbet i vei. Hadde ikke sett noen andre som skulle avgårde, eller så hadde dem gått. Veien opp dit trenger vell ingen beskrivelse.
Før jeg skulle gå av veien opp dit så jeg noen personer som vandret i samme retning. Det kunne jo være at dem skulle til Visbreatind for alt jeg visste. Jeg hadde uansett ikke noen planer om å ta dem igjen, så jeg labbet i mitt eget tempo.

Ned i det første skaret så syns jeg at jeg behynte å komme nærmere. Men avstand er ikke helt ok å bedømme av og til og kan feildømmes.

Men dess mer jeg gikk dess mer så det ut som jeg kom nærmere. Jeg gikk da ikke så fort? Joda. Jeg kom nærmere og nærmere. Det var ingen innbildning. Tilslutt nådde jeg dem igjen i det siste skaret før man gikk opp til Kyrkja. Og der var jaggu Arne også. Han hadde gått sakte påsto han for at jeg skulle nå han igjen. Han hadde sett etter meg før han gikk, men ikke sett meg. Trodde jeg hadde gått.

Liten pause og en liten skive før vi tuslet videre og sakte oppover. De andre jeg hadde sett var tre jenter som også hadde tatt seg en pause. Hadde nådd igjen dem også, enda så sakte jeg hadde gått. Det var to små crux opp. Egenlig ganske enkle. Men noen opplever dem verre enn andre. En av jentene slet med høydeskrekk. Hun kom seg opp den første, men den andre sa det bare stopp. Selv om vi prøvde å tilby hjelp så hjalp det ikke. Vi kunne ikke gjøre mer, så jeg og Arne tuslet videre. Vell oppe var det akkurat nok til å få en herlig utsikt. Tåka hadde lettet opp akurat nok til at vi kunne se en del utover.

Ned igjen var grei skurring. Arne skulle sjekke et 1800m punkt lenger mot Visbreatind, så jeg ble med han bort dit. Vi målte begge med gpsene våre. Men vi kom fram til 9m. Skal den bestemmes ordentlig så må det vell en lasermåling til.

Etter målingene så trasket vi tilbake. Det snødde faktisk på veien. Helt til vi kom ned mot skaret, og under skylaget. Takk for turen Arne. Det var en fin liten tur.