Heftig tur over Skardstinder (20.09.2015)

Spennende avslutning på PB-treffet

Så var søndagen kommet. Dagene går så fryktelig fort. I dag våknet jeg opp til strålende sol. Endelig. Været hadde ikke vært så mye å skryte av disse dagene, men tur har det blitt. Jeg var ganske trøtt denne morgenen og klarte å sove over den første alarmen på GPSen. Har aldri skjedd før. Jeg stod opp og gikk bort til Leirvassbu for å møte Chris. Vi avtalte nærmere rundt dagens tur. Skardstinden med fler stod for tur. Jeg fikk låne en isøks av Sondre og leide stegjern fra Leirvassbu. Etter å ha spist og klargjort sekkene, satte vi oss i bilen og kjørte til Geitsætre. Øyvind B hadde vært så snill og latt oss få låne den.

Fra Geitsætre trasket vi oppover den seige bakken mot den ikke altfor alpine Dumhøe. Jeg merket at det hadde vært en lang helg med turer og beina var ikke like giret på å holde det vanlige tempoet oppover. Det var like greit. Chris fortalte at han også var litt sliten etter helgen. Vi tok noen gode mat og drikkepauser på vei opp og Chris fortalte om planene rundt den nye PB-appen som han testet ut på denne turen. Han fortalte også mer om hvordan Peakbook oppstod. En ide fra Mortens side til et tett sammarbeid mellom de to. Enda er det flere ideer og planer på gang. Det er flott. Jeg gleder meg hvertfall stort til appen kommer.

Vi hadde startet litt sent og det gikk ikke så veldig effektivt oppover mot Dumhøe. På platået fikk vi øye på Skarstinder og Nåle. Massivet så flott ut herfra. Vinterlig kledd med snøfokk som blåste av toppen. Da vi kom opp på toppen av Dumhøe, kunne vi nyte Skardstinden fra en annen og meget spesiell vinkel. Fra nordvest ser den direkte nydelig ut. Med den stupbratte nordveggen krydret med melis og Heimre Illåbrean som strekker seg oppover fjellsiden, gjør at dette blir et fantastisk og mektig skue.

Etter mye fotografering gikk vi videre opp på Søre Dumhøe. Herfra fikk vi øye på to klatrere på vei opp mot Skardstinden. Vi gikk videre opp på Vestre Skardstinden og holdt oss på sørsiden mens vi beveget oss østover opp mot Skardstinden. Det ble mer og mer snø jo høyere vi kom. Flere utsatte snøfelt måtte vi også ta oss opp. Enkelte steder var det lett, men litt utsatt klyving på våte og snødekte steiner. Spennende. Litt senere tok vi på stegjernene og fant fram isøksen. Snøen var kram, men mye is var å finne under. Det var slitsomt og spenne seg oppover her uten stegjern. Litt lenger oppe møtte vi på de to klatrerne som var på vei ned i en rappell. Han ene spurte "Klarer dere å komme opp på toppen uten sikring?" "Det gjenstår å se" svarte jeg. Nå var det neste å ta seg opp det korte svapartiet. Dette var snødekt og det var enkelt å ta seg opp her med stegjern. Nå var det bare å gå opp de siste høydemeterne til toppen. Vi beholdt stegjernene på. Så stod vi på toppen av Skardstinden. Jeg hadde ikke sjekket høyden nøyaktig før jeg la ut på denne turen og visste ikke at den var Norges femte høyeste fjell med sine 2373 moh.

Vi tok en matpause på toppen og nøt utsikten mot Vesle Galdhøpiggen, Galdhøpiggen, Storjuvtinden, Ymelstinden med den gigantiske Storjuvbrean foran alt. En mektig opplevelse. Klokken tikket og vi måtte komme oss videre. Nå ventet Nåle. En heftig topp like nedenfor. Den er ikke vanskelig å bestige fra denne siden, men nå som den hadde fått litt melisdryss, så den alpin ut. Vi fortsatte litt med stegjern langs ryggen, men tok dem av da det var unødvendig og tidkrevende. Da vi skulle opp på Nåle måtte de på igjen. Opp her er et sva som er ganske enkelt å klyve opp. Det var også snødekt og islagt nå. Det vil si det også var meget enkelt å klyve opp her med øks og stegjern. Eksponeringen på østsiden gjorde det til en kul opplevelse. Begge to kom seg lett opp. Noen bilder på toppen og så ned igjen. Klokken nærmet seg 17.00 og jeg så litt mørkt på siste topp. Altså Søraustre Skardstinden. Nå måtte vi klyve nedover flere snøflanker. Enkelte steder var det ganske avgjørende å få godt feste. Det var utrolig kult. Lenger nede fant jeg et tau med rappellfeste som var blitt lagt igjen. Chris sa Øyvind M hadde fortalt ham at det skulle ligge her. Jeg testet det litt og måtte røste det ut fra snøen lenger nede. Dette brukte vi til å holde oss i nedover. På neste utsatte punkt prøvde jeg først å klyve ned, men det var for bratt og utsatt i tillegg til lite tak for hender. Jeg la plutselig merke til enda et tau litt til høyre. Kløv opp igjen og bort til dette. Jeg stod litt utsatt til, men strakk meg bort til tauet. Selvsagt var dette også snødd ned i bunnen. Så var det bare å finne gode steder å plassere stegjernene mens jeg tok siste "rappell" med hendene. Rundt tre meter ned vil jeg tippe. Et bratt snøfelt i bunnen. Da jeg var nede røsket jeg opp tauet, men slyngen på enden røk. Det sier bare litt om hvor gammelt det er. Jeg slengte så tauet opp til Chris.

Da begge var nede, traverserte nedover snøfeltene mot sørvest. Vi visste at vi skulle runde Nåle et sted på sørsiden for å komme bort til Søraustre Skardstind, men det var meget bratt, vått og isete nedover på den siden. Det så bedre ut mot sørvest. Vi tenkte vi heller kunne runde Nåle på sørsiden lenger nede, men det tok tid å ta seg nedover alle de bratte snøfeltene, så på et tidpunkt foreslo jeg til Chris at vi skulle droppe siste toppen. Tiden hadde gått fra oss. Han var helt enig. Klokken nærmet seg 19.00 nå. Vi jobbet oss kontrollert ned snøfeltene og vi storkoste oss. Alt blir mer "ekte" med stegjern og isøks. Da jeg trodde vi var over alle snøfeltene, tok vi av oss stegjernene. Det var nok litt tidlig. Etter å ha klyvet ned noen sva traff vi på et nytt snøfelt som måtte traverseres. Jeg prøvde å sparke steg med støvlene, men her var det klink is under og jeg fikk ikke feste med det første steget. Ingen hatløsninger skal tas. På med stegjern igjen. Det var bare knappe 15 meter over her. På andre siden kunne jeg ikke se flere snøfelt. Nå var det bare å pakke tingene ned igjen og komme seg ned i dalen ved Nørdre Illåe. Vi gikk i et hurtig tempo, men kunne ikke unngå å skue opp mot Bukkehøe som nå hadde en nydelig kontrast med kveldsol, rosa sky over toppen og blå himmel bak. Nydelig. Med Nørdre Illåbrean nedenfor, ble stemningen perfekt. Jeg hadde absolutt ikke lyst til å forlate Jotunheimen nå.

På vei ned prøvde vi flere ganger å få kontakt med Bjørn Even, Sondre og Øyvind B. Men når verken vi eller dem har dekning blir det vanskelig. Vi satte opp tempoet og gikk fort nedover i dalen. Skumringen var godt i gang og straks var det mørkt. Mange spørsmål gikk rundt i hodet mitt. Hadde Bjørn Even dratt? Jeg skulle sitte på med han, hadde gjengen som skulle gå Semelholstraversen kommet tilbake?, hadde noen prøvd å ringe oss. Klokken passerte 20.00 og jeg visste at noen ventet på oss. Jeg hater å vite at noen venter. Da vi hadde kommet ut av dalen og rundet Raudhamran fikk jeg øye på en rekke biler som kom kjørende fra Leirvassbu. Plutselig ringte telefonen min. Det var Kristoffer H. Han lurte på hvor langt vi var kommet. Jeg forklarte hvor vi var og at vi holdt et høyt tempo nedover. Han og Sondre hadde allerede dratt. Det hadde Bjørn Even også, men at jeg kunne sitte på med Øyvind B til Drammen i stedet. Jeg takket for info og helgen. Så var det bare å holde tempoet videre nedover. Nå var det blitt mørkt, men vi så godt hvor vi gikk. Fant etterhvert stien ned til Geitsætre også. Øyvind kom seg jo ingen steder. Vi hadde jo bilen hans. Så han satt sikkert alene på Leirvassbu nå. Det gikk fort nedover og litt før kl 21.00 var vi nede ved bilen. På vei opp til Leirvassbu traff vi på en stor bil som kom i mot. Bilen tok på langlys og stoppet rett foran oss. Inne i bilen satt en smilende bestyrer på Leirvassbu. ved siden av satt Øyvind B. De hadde bestemt seg for å kjøre ned og se etter oss. De bare smilte og lo. Vi måtte le litt vi også.

GPS

Start date	20.09.2015 10:39 (UTC+01:00 DST)
End date	20.09.2015 20:48 (UTC+01:00 DST)
Total Time	10h 09min
Moving Time	4h 50min
Stopped Time	5h 18min
Overall Average	1.2km/h
Moving Average	2.5km/h
Distance	12.2km
Vertical meters	1,347m

Flere bilder fra turen

En episk hjemreise

Da vi kom fram til Leirvassbu gikk jeg ned for å skifte klær og pakke ned teltet med resten av tingene mine. Det ble en alternativ løsning med deo på svett kropp inne i et telt. Jeg fikk levert stegjernene til bestyreren før vi takket for oss. Kl 22.00 dro vi fra Leirvassbu. Nå var planen å finne en bensinstasjon og kjøpe en stor burger. Med Nightwish og turprat i bilen var det god stemning mens vi skuet opp mot høye fjell under stjernehimmelen. Øyvind hadde god forståelse for at ting tok litt lenger tid enn planlagt på turen vår. Dette har han vært borte i flere ganger selv. Burgeren vi gledet oss til, måtte vi vente på. Første bensinstasjon var i Lom. Den var selvsagt stengt. Det gikk jo an å håpe på Beitostølen. Optimismen var på topp. Etter langt om lenge kom vi dit, men den var også stengt. Fagernes da. Nope. Stengt der også. Noe burger kunne vi glemme. På Esso i Fagernes gikk vi ut av bilen. Klokken var 01.30 og jeg hadde fremdeles en del brødskiver igjen fra helgen. Øyvind bidro med nydelig spekemat som pålegg. Ellers var det leverpostei og peanøttsmør på menyen. Skivene ble lagt ut på en pakkpose på bakken. Det var bare å forsyne seg. Etterpå tok jeg fram primusen, gikk litt vekk fra bensinstasjonen og kameraene og satte i gang med å koke kaffe. Hele situasjonen var helt episk og vi lo av det hele. Det er også en grunn til at jeg vil ha det med i denne rapporten.

Flyet mitt gikk kl 07.00 fra Gardermoen og kl 02.00 var det på tide å kjøre videre mot Drammen. På veien koste vi oss med underholdning der Øyvind immiterte flere peakbookere. Han er rå på det. Ved Drammen togstasjon tok jeg farvel med Chris og Øyvind. Klokken 04.40 tok jeg flytoget til Gardermoen og var ute i god tid til flyet. Jeg sjekket inn bagen og slappet helt av inne på flyplassen. Plutselig ble navnet mitt ropt opp i høytaleren. Jeg fikk beskjed om å gå til utgang 11. Her møtte jeg en alvorlig eldre mann som var ansatt. Han tok meg med inn i en sluse og lukket døren. "Jeg skal bare snakke litt med deg" sa han. Jeg forstod ikke helt. "Jeg fant en halv liter bensin i bagen din" sa han. SHIT!! Jeg hadde glemt å tømme fuelflasken før jeg sjekket inn bagasjen. "Dette er skikkelig alvorlig" sa han. Jeg svarte at jeg hadde vært på telttur og hadde glemt å tømme den. "Det vil bli skrevet rapport på dette og vi tar fra deg flasken" avsluttet han med. Dette satte en stopper for gleden. På den positive siden fikk jeg dra til Bodø med bagen min. Så får jeg bare vente å se hva som skjer videre med rapporten. Foreløpig er det hvertfall en morsom historie.

Det var slitsomt å ikke få noe søvn denne natten og da jeg kom til Bodø dro jeg rett på skolen og rakk siste halvdel av forelesningen. Jeg hadde enda ikke dusjet etter turen på Skardstinden heller. Fikk ikke med meg så mye på skolen denne dagen, men jeg sov hvertfall godt neste natt. Tusen takk for turen Chris og tusen takk for kjøreturen Øyvind B.