Store Hestbrepiggen (16.09.2015)

Siste toppen i Breheimen

Nydelig dag for å ta en topptur. Lundadalen badet i sol. En sterk kontrast til været i Oslo hvor Petra kommer rasende innover og lager oversvømmelser.

Kjørte opp Lundadalen og parkerte i enden av veien. Det stod to biler der da jeg kom. Etter en kilometer møtte jeg ei dame som var på tur ned fra fjellet og etter en kilometer til møtte jeg ei til som var på tur oppover for å lete etter sauer. Hun manglet 7 sauer og 15 lam.
Jeg fortsatte oppover i godt tempo. Stien opp til broen er jo veldig bra her. Det er mange som bruker stien, så den er godt opptråkket.

Da jeg kom til broen fikk jeg imidlertid en liten overraskelse. Den var demontert for vinteren. Vurderte først ei fire meg over på vieren som holdt broen, men den var litt tynn til at det hadde vært særlig behagelig. Neste plan var å gå oppover langs elva og se om det var et område som egnet seg for å krysse. Elva var ganske stor og stri rundt broen. Et stykke lengre opp utvidet elven seg i et stort delta. Der måtte det være mulig å komme over uten å bli dratt avgårde i strømmen. På med gamasjer og ut i elva med meg. Det var mange småkryssinger for å komme over til andre siden. På det dypeste var jeg vel opp til knærne med vann. Skulle bare ønske at skoene mine ikke var utslitt. Det er hull i begge to, så de er helt uegnet til å vade elver med håp om å komme tørrskodd til andre siden.

Veien videre hadde jeg egentlig tenkt å gå nordryggen opp, men da jeg gikk oppover virket nordøstryggen grei nok til å komme opp. Det er riktignok mange glatte sva der, men jeg øynet en mulighet hvor det var steinete. La kursen rett opp der. Det var bratt og til tider litt glatt, men jeg unngikk de verste svaene, så jeg kom meg greit opp der. Rett ovenfor svaene lå imidlertid snøen på bakken. Den dekket bare mer og mer av steinene, så der ble stadig mer utfordrende å gå. Snøen var sleip og glatt, og den hadde ingen hold når jeg tråkket på den. Jeg hadde en del feilskjær på vei til toppene. Det ble noen fall uten knall.

Jeg rundet først Store Hestbrepiggen for å ta den lille toppen først. Tenkte det var greit å avslutte Breheimen med en stortopp. Fra bandet mellom toppene var det ei snørenne i øst. Denne skulle jeg benytte meg av når jeg skulle ned igjen, men det var enklere å gå opp på steinene. På toppen var det litt kul utsikt med eggen som forsvinner i tåken. Hadde sikkert vært enda bedre hvis jeg hadde hatt litt mer sikt.

Så bar det ned snørenna og oppover mot dagens siste mål. Toppen dukket plutselig fram i tåken og da var jeg oppe. Knipset et bilde at varden som var det eneste jeg kunne se før jeg satte kursen nedover. Da tok jeg sikte på de gamle snøflekkene som var der for å unngå å tråkke rundt i løsura mer enn nødvendig. Nedover hadde jeg bestemt meg for å ta nordryggen. Du skal treffe ganske godt for å komme til de få stedene hvor det er mulig å gå ned på nordøstryggen, så det satset jeg ikke på nå. Det var også flere fine snøflekker langs nordryggen hvor jeg kunne skli på. Bortsett fra litt Bambi på glattisen gikk det greit å komme seg ned til lavere strøk med vegetasjon.
Så bar det til elva som måtte krysses igjen. Jeg krysset omtrent på samme sted som på veien opp. Bløt ble jeg igjen.
Gjorde et lite stopp litt lengre ned for å vri opp sokkene og fylle vann fra en av sidebekkene. Deretter var det en liten kamp med mørket om å komme seg ned før det ble for mørkt. Det gikk greit til jeg kom ned til skogen. Derfra skygget trærne for det lille lyset som var og det ble vanskelig å se underlaget skikkelig. Var tilbake på parkeringsplassen kl 2045.
Skifte tøy og kjørte til Leirvassbu. Klar for årets Peakbook.

Start date	16.09.2015 11:37 (UTC+01:00 DST)
End date	16.09.2015 20:34 (UTC+01:00 DST)
Total Time	8h 56min
Moving Time	8h 24min
Stopped Time	0h 32min
Overall Average	3.3km/h
Moving Average	3.5km/h
Distance	29.8km
Vertical meters	1,712m