Stirydding og bål på Haustsæterfjellet i Etnedal (23.09.2015)

Våkna med migrene, og skjønte at det var håpløst å lese, se på skjerm og gjøre noe "fornuftig" i den form hodet var i. Det regnet i alle fall ikke ute, så da kunne jeg jo ta meg en rusletur i skogen. Tok med "flammekasteren" til eventuell bålbrenning og en buesag og en øks, i tilfelle stien trengte å ryddes litt.

Parkerte like nord for Midtsæterveien, som er stengt med bom, og ruslet innover. Sola kom fram en halvtimes tid, og ga fin høststemning. Burde jo tenkt på sykkelen her, da! Den henger jo alltid bak på bilen, så jeg tenker knapt over det lenger. Det var nesten så jeg holdt på å snu.

Etter en tre kvarters tid gange var formen helt utmerket, og jeg kom til et gammelt og slitt skilt som viste vei/sti til en rekke steder. Det var bare det at det ikke fantes noen stier jeg kunne se fra dette krysset! Gikk litt fram og tilbake, men nei! Kartet viste dog at det skulle være en sti mot øst, så jeg fulgte en liten bekk / et lite bekkefar oppover i denne retningen, og fant antydning til sti og en rød merkepinne.

Her var det behov for rydding også! Jeg satte straks i gang med buesaga, og arbeidet meg langsomt framover. Noen steder var stien omtrent helt forsvunnet, men ved å leite litt fant jeg alltid neste røde pinne. Ca 100 m før toppen glapp det helt for meg, og jeg gikk nesten helt opp, før jeg igjen støtte på stien.

Det gamle falleferdige tårnet sto her fortsatt. Postkassa var tom. Det lå to svære hauger med gammelt kapp etter bygginga av tårnet, antar jeg. Dette var ypperlig ved, og jeg fikk snart i stand et bål. Jeg rydda litt på toppen for greiner og mindre trær, og lagde en ørliten utsiktsgate mot nord. Innimellom grillet jeg pølser.

Tiden går fort når en har det moro, men her oppe er det langt mer arbeid, før en får skikkelig utsikt i flere retninger. Så mye er det, at en motorsag er mest hensiktsmessig... Inntil videre er det nok av ved i form av kapp. Noen av bjørkene jeg la ned, vil bli fin ved neste høst.

Jeg rydda nå første delen av stien ned fra toppen, og fulgte så lett stien tilbake til veien. Her satte jeg ifra meg sekken, og ryddet den første delen, som jeg altså ikke fant første gangen. Ved veien fjerna jeg to små grantrær, og en rød pinne dukket opp. Denne fikk en mer framtredende posisjon nå, og jeg bygget en tydelig varde. Dette er punktet hvor stien tar av fra skogsveien: 32 V 536484 6744894 og 810 moh.

Så fulgte den kjedelige veien tilbake til bilen.