Bjørndalstind-traversen (16.09.2015)

Bjørndalstraversen

Bjørndalstraversen hadde surret en god stund bak i hodet mitt,denne heftige fjelltraversen i Rosendalsalpene,en veldig eksponert fjellrygg mellom Bjørndalstindene og Juklavasskruna,som skulle være en av de helt store klassikerne i Hordaland.
Endelig stod den for tur.

Pakket bilen med det nødvendigste utstyret og kom meg av sted fra Lørenskog tirsdag ettermiddag,i retning Odda og Rosendal.
I følge forskjellige rapporter jeg hadde lest,så var det ulike meninger om bruk av sikringsutstyr på traversen.
Leste meg frem til at på tørt og fint føre,trengte man ikke sikring,men at ruta var veldig eksponert.
Valgte å ta det med i bilen og ta en vurdering onsdag morgen,med tanke på at jeg skulle gå turen alene.
Hele uken skulle det regne tett,men det var et vindu med sol og lettskyet vær på onsdagen,så jeg krysset fingrene for at YR og Storm hadde spådd riktig.

Kom meg til Rosendal rundt kl 23.00,kjørte så mot Baroniet og videre inn Muradalen,hvor jeg parkerte på en parkeringslomme på høyre side,rett før grinda.
Ankom såpass sent,at jeg valgte å sove i bilen,i stedet for å slå opp teltet i mørket.

Våknet opp til blå himmel og 12 grader.
Kokte meg kaffe,mens jeg pakket sekken med noen slynger,kamkiler,hjelm og sele.
Tok med meg litt sikringsutstyr,i tilfelle det skulle by på noen problemer underveis.

Etter frokost satte jeg av sted mot Andersfjellet.
Passerte grinda og gikk et lite stykke innover Muradalen,før jeg tok av ved den første store bekken på venstre side.
Gikk over et jorde,og passerte en grind,før jeg kom inn på en godt merket sti i retning Bjørndalen.
Fulgte stien opp til 800 meters høyde,her var det markert med to flotte varder,dreide så bort fra stien og fulgte ryggen opp til Andersfjellet.

Så sa veien i grunn seg selv,kunne skimte Bjørndalstindene langt der borte.
Fortsatte så mot punkt 1223 moh.

Nede ved sadelen mellom punkt 1223 moh og Bjørndalstind,tok jeg på meg sele og hjelm,for nå begynte selve traversen.
Her var det bare å ta fatt på ryggen opp mot toppen.
Morsom klyving oppover.

Bjørndalstind

På toppen av Bjørndalstinden som har en høyde på på 1426 moh og er markert med en stor varde,tok jeg meg en god pause.
Her hadde jeg en helt rå utsikt mot hovedtraversen mellom Bjørndalstindene og Juklavasskruna.
Så var det bare å ta fatt på dagens høydepunkt.

Traversen

Selve traversen var ikke teknisk vanskelig,selv om det var masse artig klyving,både her og der.
Tørre og fine sva,litt løs ur,men ved å ta seg god tid,så var det ingen utfordring.
Den var heller mer luftig og eksponert til tider,og svarte til all forventning.

Juklavasskruna

Da jeg stod på Juklavasskruna og så tilbake på traversen,bestemte jeg meg for å returnere samme vei tilbake igjen.
Jeg hadde ikke behov for noe sikringsutstyr,men det er nok mer opp til hver enkelt å bedømme,med tanke på eksponeringen.

Tilbake til bilen etter 11 timers førsteklasses fjelltravers i Rosendalsalpene.