Over berg og Dal(e) - Fuglafjellet i Kvam (28.09.2015)

Etter gårsdagens suksess på Stora Blåfjell hadde kvelden blitt brukt til å komme i posisjon for en ny kommunetopp i Hordaland, i Hardanger. Fuglafjellet hadde jeg egentlig tenkt å ta fra sør, da det virket kortest, men hadde seint på kvelden støtt på stengt vei med kjetting opp til Steinkvanndalen, og skilt om å leie nøkkel til veien for 100 kr nede på Esso-stasjonen på Norheimsund, hvilket betød t/r med bomavgift (30-40 kr), som jeg nettopp hadde passert på veien fra Norheimsund. Æsj. Dessuten var jeg usikker på veien til topps fra sør. For dårlig research, Andersen! Enden på visa - og på kvelden - ble kjøring til Dale, nordvest for toppen, og en natt i bilen rett ved kirkegården. Der fikk jeg sove og hvile i fred…

Dermed kunne jeg også handle litt nødvendig brød på mandagsmorgen, før jeg kjørte opp Bergedalen – originalt navn – som bød på en vei, som med tanke på veibredde og bratte stup ikke sto mye tilbake for Trollstigen. Bygger de en taubane en gang, fra Dale og opp til Bergsdalen, har jeg navnet på banen klart til dem: Berg- og Dalebanen!

I et imponerende bratt parti med tuneller var det med min brede Opel Vivaro faktisk umulig å møte annen motgående trafikk enn en middels breibeint sau. Etter hvert la landskapet seg, og hytteeierne overtok, med tett skilting om privat parkering og med kjetting på alle mulige små muligheter for lukeparkering. Mot alle odds var det likevel en asfaltert sving UTEN kjetting og «privat»-skilt ved starten på t-stien til Vending turisthytte. Her parkerte jeg, og la i vei til fots ca kl 9.30 i vindstille og skyfritt. Hørte jeg ordet «Vestlandsvær»?

Mye gjørme til Vending t-hytte
De første halvannen kilometerne langs Osen kunne jeg like gjerne ha syklet, men så begynte moroa: T-stien var et riktig gjørmebad, i alle fall inntil en kom seg opp på nordryggen på Heiane – originalt navn igjen. Noen spredte forsøk med impregnert plank skal dog krediteres tilretteleggerne og ildsjelene bak denne t-merka stien, men det trenges atskillig flere hundre meter, om målet er å forebygge våte støvler eller verne om landskapet.

Vel over Heiane fikk jeg overblikk over dalen hvor turisthytta lå, og Fuglafjellet, og umiddelbart forsto jeg at planen med å gå omveien om Fugladalen kunne forkastes: Her kunne kilometere spares ved å skjene opp Tverrelvgjelet. Men jeg stakk først nedom hytta - i nesten direkte linje, da jeg mista stien - og tok en rast i sola. Var kjapt inni hytta også, og knipset litt for peakbook. Snaue to timer hadde jeg brukt inn til hytta, i moderat fart.

Tverrelvgjelet
Kom meg lett over bekken fra Vendingstjørnet, og skrådde opp lia. Nådde kanten av gjelet ca 120 m oppe, og så det var stupbratt ned i dette, men at det var grei passasje i øvre del, (heldigvis). Fulgte nordryggen opp her - øst for gjelet - og tok meg så greit over det i øvre del, krysset bekken, og kom så til det idylliske lille tjernet her oppe:

Videre mot vest ble det litt bratt, da en hammer måtte rundes, men det løste seg ved enkel klyving. Nå søkte jeg mer og mer snøen, som dekket alle ujevnhetene i terrenget, og som var ypperlig å gå på.

Topp-hammeren var i grunnen flott; med en ganske skarp egg, og det virket som om eneste mulighet til å komme opp på denne var via nordflanken midt på egga. Jeg sjekket ikke alle sidene grundig, men ut mot øst var det i alle fall bratt.

Nå valgte jeg snø som returunderlag, og sola hadde myket denne opp til det perfekte, så det gikk unna! Ned til det lille tjernet ovenfor Tverrelvgjelet, tok jeg en glissade. Videre kjørte jeg på ned i selve Tverrelvgjelet. Var litt spent på forholdene her, og sjekket flere ganger; joda, perfekt helning og ikke steinhardt som om morgenen. Nederst ble det litt klyving i våt ur i bekken, men det var helt greit. Jeg sparte likevel masse tid og krefter!

Var tilbake ved Vending kun etter 1.20 fra toppen, og tok en god matpause i sola, og en lengre telefonsamtale. Så fulgte jeg t-stien tilbake til bilen, men denne gangen i langt større fart. Jeg fulgte heller ikke på død og liv gjørmetråkket etter alle andre, men ved å legge ruta like ved gikk det i grunnen greiere. En flott dag i fjellet, dette!