Gjensyn med Tronfjell (04.10.2015)

Vi skulle hjem fra Spekedalentur og la inn et stopp på Tronfjell. Der hadde ikke jeg vært på evigeter og det jeg kunne huske best fra den gangen var hvor bra det var å leke dinosaurer mellom de store steinene der oppe. Nå skulle det bli et gjensyn med dette barndommens fjell. Det går bilvei helt opp til toppen. Nå til dags kostet det 100 kr å kjøre på den. Sånn fra omtrent Flattron og opp begynte ura å ta over for høstfargene og det ble skikkelig månelandskap. Veien var grei helt opp til noen meter før parkeringsplassen oppunder toppen. Der var det gjørmehøl og dumper og hengemyraktig. Vanskelig å komme over uten å skrape nedi med understellet, så vi valgte å parkere der. Den andre bilen i følget tok rennafart og måkte seg over - så det var forsåvidt mulig å kjøre helt til topps.

Utsikten fra Tronfjell er fin, men selve fjellet er litt mastete og innstallasjonsaktig av seg. Den siste lille steinhaugen opp mot toppunktet var det hengt opp et tau, men jeg skjønte ikke helt at det skulle være nødvendig. Det var i allefall ikke nødvendig for 25 år siden. Etter hovedtoppen måtte vi nesten rusle bort til østtoppen - den er jo tross alt det høyeste punktet i Tynset kommune. Det gikk bilvei dit også, og der borte var det enda en mast med en litt annen utforming. Jammen kom det ikke et snøvær til oss på toppen av det hele, men jeg fikk sett både Elgpiggen og Raudsjøpiggen likevel. Stas. Det ble ikke noen dinosaurlek denne gangen, men litt hoppebilder på steinene hørte med. Etter det pakket vi oss inn i bilene og dro tilbake til Oslo.