Grågalten - Sigdal (28.09.2015)  

Turen til Slottet (576) hadde ikke tatt så mye av morgenen, så jeg rakk vel en tur til før jeg måtte komme meg hjem til maling av rekkverk…? Skulle jeg gi Grågalten (737) et forsøk til da? Jeg så på kartet at det går en grusvei litt sørøst for toppen, fra Eikjedalen. Dermed rullet jeg litt østover igjen, og svingte oppover mot Eikjedalen ved Svalstad. Heldigvis dukket det snart opp en infotavle med ønske om 40 kroner i bompenger. Skriften var så slitt at den begynte å bli utydelig, men jeg tydet 40, og betalte gladelig de kronene for å kunne kjøre så nærme som mulig. Nå trodde jeg ærlig talt at jeg kom helt opp mot Bjørndalsåsen (653) og Helletjenn, og helt til veiens ende etter Helletjenn. Bange anelser tikket inn da det ved Dælahytta plutselig var en stor snuplass/parkeringsplass. Hæ, hvorfor det liksom? Veien går jo videre? Joda, den går videre, men selvfølgelig kom en bom til syne få meter etter snuplassen. Bommen sto oppe, men med hengelåsen hektet på. Nå turte jeg ikke å kjøre videre, så jeg dro ut sykkelen. Jeg kunne jo like gjerne benytte den siden jeg hadde den med.

Vel, det ble ikke mye sykling oppover. For her gikk det jaggu oppover også. Særlig i første halvdel var det helt utenkelig for meg å bruke pedalene. Det ville i hvert fall bli kjekt å ha sykkel på returen.

Jeg parkerte sykkelen der veien slutter sørvest for Bukketjennkollen (677). Derfra fulgte jeg en våt sti langs en bekk i retning Hornsjøen. Stien forsvant til høyre etter hvert, og jeg gikk videre i terrenget. Nordøst for Hornsjøen kom en bratt kneik, og like over denne dukket det opp en blåmerket sti som gikk opp til toppen av Grågalten (737). Litt svak sti og ikke den mest trafikkerte, men helt grei å følge.

På Grågalten (737) ble jeg møtt av en svær toppvarde. Bra utsikt i stort sett alle retninger, med noen trær som hindrer litt av sikten. Nydelige høstfarger og et praktfullt vær! Helt klart dagens høydepunkt dette. En topp jeg definitivt hadde greid å tilbringe en stund på, men det hadde jeg dessverre ikke tid til i dag. Får heller ta med familien hit en gang kanskje, fra en av stiene og veiene nordfra.

Ned igjen fulgte jeg den svake, blåmerkede stien (ikke inntegnet på kart) til jeg var forbi bratta og hadde kommet til noen småtjern like nordøst for Hornsjøen. Så rundet jeg Hornsjøen på nordsiden og ruslet opp til Lårbuåsen (703). Overraskende stor toppvarde på den toppen, hvor det så vidt var sikt over til Grågalten (737).

Helt herlig å være ute i sånt høstvær, men nå måtte jeg seriøst ned og hjem igjen. Jeg strenet ned mot en høyspentlinje, og siktet meg ned til stien som gikk bort til veien hvor sykkelen sto. Nå var jeg veldig glad for å ha sykkel. Det tok ikke mange minuttene å trille ned til bilen, selv med altfor lite luft i dekkene. Jeg hadde selvfølgelig glemt å sjekke lufttrykket i sykkeldekkene på forhånd. Irriterende å kjenne steiner slå inn i metallet innenfor gummien…

Da jeg ankom bilen, var det flust av andre biler der. Det var elgjegere som gjorde seg klare for å dra oppover mot Grågalten. 6-7 biler kjørte avgårde mens jeg pakket ned og stappet sykkelen inn i bilen. En av jegerne kom bort og slo av en prat. Han skulle opp i området hvor jeg hadde parkert sykkelen litt tidligere. Jeg spurte om bommen som nå sto åpen, og han kunne fortelle at den kun sto oppe nå i forbindelse med jakta. Vanligvis var den låst, så Dælahytta med snuplassen er så langt man kommer med bil utenom jakta i Eikjedalen.