Sprangdalseggi (Skjåk) fra Styggevatnet (10.10.2015)

Anne var opptatt i dag, så da ble det solo-tur til Sprangdalseggi (1723 moh) fra Styggevatnet - øverst i Jostedalen. Turen var på Annes anbefaling og helt inntil jeg satte meg ned for å skrive dette trodde jeg at jeg hadde fått meg en ny Luster-topp. Men høyeste punkt ligger faktisk i Skjåk, så jeg har rett og slett fått meg en Opplands-topp i dag. Det føles egentlig veldig merkelig...

Da jeg parkerte bilen ved Styggevatnet hang tåka tjukt nedover fjellsiden. Jeg lurte på hvor smart det var å rote seg oppi denne bratte fjellsiden i tjukk tåke, men jeg fikk håpe jeg fant den stien som var avtegnet på kartet.

Karma og jeg fulgte Sherpa-stien opp til utsiktspunktet over Styggevatnet. Stien var helt nydelig - typisk Sherpa-kvalitet, men akk så unødvendig all den tid det går vei opp til bygningen like ved utsiktspunktet. Men Statkraft vil altså ikke ha turister og turfolk på grusveien, så da står det vel ikke på kronene.

Oppe ved utsiktspunktet var det skiltet videre til Styggevasshytta og Handspiki, men ikke oppover mot Sprangdalseggi. Det var imidlertid varder oppover så vi fulgte disse. Det gikk knirkefritt inntil vi kom til et snøfelt som gjorde at jeg priset meg lykkelig for at jeg hadde tatt med stegjern og isøks. Snøen var knallhard og slett ikke noe å bryne seg på med gummisåler...

Ruta var merket opp til 1550 moh og selv om tåka var tjukk var det ikke noe problem å følge den. Steinene var såpeglatte etter regn, tåke og nysnø men på fersk gummi satt skoa godt på fjellet.

Da vi kom opp der stien fortsetter sørover mot Sprongdalshytta tok vi av østover. Her hadde vi faktisk litt sikt og varden på toppen kunne jeg se greit 1,5km unna.

Ryggen - med sine glatte steiner og opp-og-ned terreng fristet ikke så vi tok sikte på et langt snøfelt som strakk seg mot toppen. Karma hadde det helt konge her, mens jeg slet litt med festet på isen med nysnø over.

Vi ankom varden kl. 13:34 - 1t:20m etter at vi forlot bilen. Vi hadde delvis utsikt mot Austdalsbreen, Tverrådalskyrkja og Rivenoskulen. Ellers var det tåke...

Nå hadde jeg egentlig tenkt å gjøre vendereis men tok en siste kikk på GPS'en. Da oppdaget jeg punkt 1723 moh 560m lenger øst. Helt klart høyeste punkt! Det hadde vært ultrakjipt å komme hjem og oppdage miseren først da!

Så vi satte sporenstreks kursen til 1723 moh - beskjedent merket meg en enslig stein. Så dro vi tilbake til varden for dobbeltmåling. Det var ingen tvil om at varden IKKE var høyeste punkt. Deretter fulgte vi sporene våre nedover - inn i ny grauttjukk tåke som kom rullende innover. Da vi gikk over på fast fjell var jeg VELDIG glad jeg hadde GPSen med. Her hadde retningssansen min hatt lite å stille opp med...

Så begynte det å snø. Lett, riktignok men nok til at jeg ble en anelse stresset - med tanke på om det kunne komme snø helt ned til bilveien. Jeg tenkte at nå måtte jeg skjerpe meg og at det tross alt var fint høstvær nede ved Styggevatnet. Men selv da jeg stod og så ned på bilen ca. 200 høydemeter over den snødde det lett fremdeles. Men så var jeg plutselig nede i det fine høstværet og alle spor etter vinter var forsvunnet som dugg for solen...

Andre bilder fra turen: