Gloppen: Breistølbrupynten, Storefjell, Selda, Bruraknappen (13.10.2015)

En forholdsvis grå dag, men uten nedbør og finfin turtemperatur. Kjørte via Hyen over Røyrvikfjellet og tok av mot Røyrvika. Parkerte ved en snuplass rett før den øverste, innerste garden. Jeg passerte en kar godt opp i åra på sykkel med sidespeil da jeg kjørte innover ;) Han kom forbi etterpå da jeg sto klar til avgang. Han lurte på om jeg skulle opp og bygge ut vatnet.... Det kunne jeg bekrefte at jeg absolutt ikke hadde planer om! Jeg sa at jeg kun var ute for turen sin del. Han var fornøyd med det svaret tror jeg ;) Han kunne konstatere at jeg var på rett kurs og jeg la av gårde.

Fulgte traktorveien en km ca før det var skilt som merket stistarten til Røyrvikstøylen. Fin og tydelig sti helt opp til vatnet og Støylen. Ved første hytta, tok jeg av og fulgte et vagt dyretråkk i retning nibba, eller Breistølbrupynten. Det ligger en god del småvatn og tjern i området, men det var forholdsvis greit å holde en bein linje i retning toppen. Toppen hadde flott utsikt i retning Gråfjellet, men lave skyer og skodde forhindret sikten mot Gjegnen, synd! Hadde meg en liten matøkt på toppen og satte kursen videre mot Storfjellet. Det var litt over to km i luftlinje ifølge Gps´en. Det ble litt sikksakkgåing for å unngå diverse småvatn her også, men det tok ikke lange tida før jeg sto på toppen tross alt. Her er flott utsikt rett ned ut Hyefjorden og innover Gjengedalen og den imponerende og bratte støysveien fra Ommedalen hvor melkebilen til Tine fremdeles, tror jeg, manøvrerer seg oppover den svingete veien.

Veien videre gikk rett sørover mot norøstkanten av Røyrvikvatnet i retning Selda som ligger ca 3 km sørover i luftlinje. Her gikk jeg rett på en bratt side fra vatnet og opp. Jeg tok sikte på østsida av en liten høyde på rundt 700 meter. Her karret jeg meg oppover etter et greit dyretråkk som ledet meg ut i ei skår der jeg kunne se rett ned i Ommedalsvatnet. Det var et godt rutevalg, og jeg vant raskt høyde oppover mot Selda. Selda var en flott liten topp med glimrende utsikt også her. Skydekket var litt lettere enn tidligere og jeg fikk også flott utsikt utover mot kjente Florøtopper. Herfra gikk det i en bein linje mot øverste del av Nipeelva og krysset denne rett nedenfor vatnet. Da var det klart for siste motbakken mot dagens siste topp - Bruraknappen. Her kom sola jaggu igjennom skylaget også og det ble rett så vakkert lys. Noen småtjern ved høyeste punkt lå og blinket så vakkert i solskinnet. Jeg tok meg en liten fotograferingspause her før jeg satte kursen nedover sørvestryggen og traff på stien på ca 500 meters høyde. Da var det bare å labbe seg nedover igjen i retning bilen. Halveisnede kom det jammen ta meg et par lokale gående. En eldre kar og en mann i 45 års alderen. Han eldste var broren til en av nærmeste naboene her på Lotsberg, og samme karen som også Ove snakket med da han var på Bruraknappen og Selda for noen år tilbake ;) De var på leting etter en bilnøkkel. Jeg kunne desverre ikke si at jeg hadde funnet denne, og de hadde vel ikke troen på at de skulle finne den heller men de gjorde et forsøk iallefall. Vi slo av en hyggelig prat og løst og fast. De var voldsomt interessert i å vite hva jeg syntes om støylen deres og den fantastiske beliggenheten. Jeg bedyret at jeg synes det var riktig så flott der oppe, noe det også var og dette var sjølsagt som musikk i deres ører :-)

Vel nede på traktorveien igjen, traff jeg på den tidligere syklende eldre karen, nå gående med staver. Vi slo av nok en hyggelig prat på vei nedover. Også han lurte på om ikke det var et vakkert støylsvatn de hadde her inne i Røyrvika.. Det er tydelig at Røyrvikerane er meget stolte av nærområdet sitt og det med rette!