Garnestua - Hasundhornet - Hovdenakken - Løkeberget (18.10.2015)

Bena er blytunge for tiden. Sånn går det når man slurver med uttøying. Så planen om turer i Sunnmørsalpene i helgen ble skrinlagte. Skydekket som dekket toppene bidro litt også. I stedet ble det tur i kjente og kjære trakter. Jeg bestemte meg for en tur over Garnestua, Hasundhornet, Hovdenakken og Løkeberget, med start fra Løsetvatnet.

Egentlig skulle jeg gå andre veien - opp Løkeberget, men gjorde en liten navigeringstabbe så jeg ble irritert over meg selv nok til å gjøre om på planen.

Så første etappe ble Garnestua. Klokken var et 11:58 da jeg la avgårde. I kjent terreng går det lettere selv om bena er tunge og høydemeter er høydemeter. Det var mye folk i Hareidland-fjella denne søndagen så jeg hadde definitivt ikke fjellene for meg selv. For å gjøre dagen ekstra tung jogget jeg i etapper og kom raskt på at jeg ikke hadde drukket annet enn melk til frokostblandingen. Jeg tenkte at dette kom til bli en lang tur...

Jeg ankom Garnestua 12:28 etter at Karma hadde fått hilst på en nydelig Cocker som ikke het Joe men Milo. Relatert til vask, fikk jeg vite.

Så bar det over til Flåna. Milo hadde forflyttet seg dit også men vi løp forbi uten å stoppe. Videre ned til myra og så opp til Hasundhornet. Ikke mye jogging opp den bakken. Ville spare kreftene. Det var en del folk på Hasundhornet også, noe som var langt fra overraskende. Klokken var 12:55 da vi sjekket inn ved varden.

Så var det jogging ned nordøstryggen fra Hasundhornet. Flere turfolk var på vei oppover. Hasundhornet er nok en av de mest populære toppene på Hareidlandet.

Litt av intensjonen med turen var å sjekke om hvordan det ville være å gå ruten; Ytre Haddal - Garnestua - Hasundhornet - Hovdenakken - Løkeberget - Kongsvollen - Blåtind - Haddalshornet - Indre Haddal. Jeg har tidligere gått rundt Ringstaddalen men den ultimate rundturen her oppe (rundt Ringstaddalen og Fjelle) står fremdeles på venteliste. Man kan gå på sti langs hele ruten, bortsett fra mellom Hovdenakken og Løkeberget, og det var det partiet jeg var mest spent på.

Jeg krysset veien ved Hammarstøylsvatnet og prøvde å holde koken over Ramnefjellet. Mangel på vann i kroppen var merkbar. Jeg tenkte positivt og håpet at noen kanskje hadde glemt en vannflaske et sted. Og hva tror du lå og ventet på toppen av Hovdenakken? Joda - en gjenglemt vannflaske! Med akkurat nok vann til at det hjalp godt! Klokken var nå 13:49 og 3/4 av turen var unnagjort (telt i topper).

Jeg tok retur samme vei ned fra Hovdenakken og skar sørover litt ovenfor skaret før Ramnefjellet. I løpet av en 5-minutters periode sprang det to harer - en hvit og en grå - foran oss. De var sikkert et par. Siden Karma gikk fot her så ble det ingen harejakt på henne.

Terrenget ned til Hammarstøylsvatnet var slitsomt og da jeg kikket opp på de over 300 høydemeterene mot Løkeberget (skikkelig off-trail og bratt!) tenkte jeg at det var bare den bakken som stod mellom meg og en behagelig ettermiddag - med dusj og drikkevann.

Jeg hadde bare en plan for bakken: rett opp og klore seg fast der jeg måtte. Og planen holdt. Det ble aldri så bratt at jeg måtte lempe Karma men det var jaggu bratt nok. Klokken var 14:51 da jeg kom til varden på Løkeberget og nå GLEDET jeg meg til turen ned...

Beina var slitne nå. Det ble ikke engang jogg hele veien ned den behagelige stien mot Løsetvatnet. Jeg hadde møtt folk på alle toppene, men ikke her. Men jaggu tok jeg ikke igjen en dame på vei nedover. Flott å se at folk kommer seg ut!

Klokken var 15:18 da vi kom tilbake til bilen. Litt møre bein etter 17,2km, ca. 1170 høydemeter og 3t:20m i fart uten pause. Men nå ventet så mye vann jeg kunne orke der hjemme - både varmt og kaldt.

Og jeg ble helt overbevist at "Grand Slam" - alle toppene rundt Ringstaddalen og Fjelle er fullt gjørbart - med litt friskere bein, litt vann og kanskje noe å tygge på innimellom...