Blåtind - siste ettermiddagstur dit før lykta må frem? (27.10.2015)

Klokka var ca. 16:15 da Karma og jeg la avgårde fra trafoboksen i Ringstaddalen. Etter å ha hoppet paradis på steinene i myra kom vi endelig til tørrere terreng der fjellstien begynner. Men så bestemte jeg meg for å gå ura rett opp istedet for å følge stien. Hver eneste gang jeg har gått rett opp her har jeg støtt på hare så her gjaldt det å holde Karma tett på.

Å holde god fart opp her uten pause er en lakmustest på hvor sterke lår man har. Og selv om distansen til toppen er kortere er jeg usikker på om det er raskere enn å gå+jogge normalruta. Det er ganske ... bratt!

Og haren dukket opp i dag også. Heldigvis den hvite, slik at jeg så den raskt. Med så lite dagslys ville jeg slitt med å se den brune i lyngen. Karma fikk pent gå fot selv om hun selvsagt kjente den deilige eimen av kjøtt som lå over engen og ville en helt annen vei...

Vi kom til toppen 17:05 og det eneste som var spennende nå var om jeg ville nå ned igjen uten å hente frem lykta fra rumpetaska. Vi fulgte stien nedover mot Hundelaupsvatnet en liten stund, så dro vi rett ned nordsida på glatt gress og blankslitte sko. Det var passe spennende i tusmørket..

Vi var tilbake ved bilen 17:35 og jeg kunne kanskje holdt det gående 5 minutter til, men så var det definitivt for mørkt til å ferdes i terrenget uten lys...