Ymse turer på Gran Canaria (05.11.2015)

Tok en kjapp tur sydover for å komme vekk fra mørke og kalde Norge.

Tur 1 gikk til Guigui-stranden, der jeg var i 3 dager og 2 netter og sov under en fantastiske stjernehimmelen. Solnedgangen rett i havet er heller ikke å forakte. Usedvanlig klart og varmt vær. Et lite under skjedde. Solen gikk ned i havet og traff en båt i horisonten. Da solen traff overflaten var det ikke lenger mulig å se båten. så den ble nok brent opp av ildkulen. i det solen var helt nede skjedde noe rart, båten var der ute likevel. Må ha vært en kraft bygget farkost.

Tur 2 gikk til Montana de Tauro med diverse småtopper. Fin gammel eselsti nesten til topps. Tok i tillegg turen til diverse utsiktspunkter, bl.a. gikk jeg en tur ut på den nordlige spissen, der det ser ut til å ha vært noen bygninger. Toppboken inneholder påfallende mange nordmenn. Sandaltur om man vil. Den lille knausen man passerer på vei til toppen stakk jeg innom på returen. Greit å komme opp fra sydsiden, selv om det kan se litt vrient ut. Bare å gå litt til høyre for toppen, rundt hjørne er det en liten kløft som går rett til topps. Kløna presterte å knuse mobiltelefonen under et skobytte. Et lett tråkk med en bar for på en speilblank mobiltelefon var ikke smart. Knas sa det. Nå har jeg kjøpt meg en liten og mer turvennlig sak med ordentlige knapper.

Tur 3 gikk til Morro de la Hierbo Huerta. Fra syd fulgte jeg vei GC-604 som skulle kunne følges til like innunder fjellet. Jommen sa jeg smør. Etter 15 km på krongleveier fra El Tablero, stoppet asfalten og det var ikke kjørbart i det hele tatt. Min innleide hvite italiener, av merke Fiat 500 hadde ingenting å gjøre oppover her. Jeg valgte å gå grusvei/bilspor oppover hele ryggen, over en mil hver vei tror jeg. Det er kortere om man følger terrenget, men mye stikkende busker kombinert med lett bekledning er en dårlig kombinasjon. Et stykke oppi der var et hus med et par bråkete bikkjer og en firehjulstrekker utenfor, ellers intet å se før toppen der det var en antenne. Mitt planlagte startpunkt vest for toppen kan nås fra nord med bil, men krever mange mil kronglekjøring rundt fjellet på baksiden. Muligens kan man kjøre grusveien opp på fjellryggen til der "veiene" møtes, men her er veien sperret med kjetting.