Har Tavor - Taborfjellet (08.11.2015)

Vi var dyktig sultne etter tur på Mount Meron noe timer tidligere og kjøring fra Nord-Galilea ned mot nordvestsiden av Genesaretssjøen og videre sørvestover i retning Taborfjellet som vi etter hvert lokaliserte. Vi var på utkikk etter et spisested, og ble etter hvert såpass desperate at vi jublet da vi så et prangende MacDonald-skilt i landsbyen Kfar Tavor rett øst for fjellet. Sammen med kipa-kledde jøder og hijab-bærende araberkvinner i tilsynelatende skjønn forening inntok våre tomme mager et for stunden fortreffelig MacDonald-måltid med Mount Tabor som dominerende blikkfang rett i vest. Uforståelig nå i ettertid hvorfor vi ikke knipset et oversiktsbilde av fjellet fra denne vinkelen. Etter et samstemmig velsmakende måltid satte vi oss i bilen igjen; solen var i ferd med å dale faretruende raskt i vest. GPS ledet oss gjennom noen arabiske bosetninger hvor vi innbilte oss "skulende" blikk, vi valgte derfor ikke å stoppe for å spørre etter veien; stolte på at GPS hadde kontrollen, og snart kom vi inn på veien med hårnålssvingene opp vestryggen av fjellet.

Det var mulig å kjøre helt til topps, men sådant juks ville vi unngå, og som et kompromiss mellom å unngå bekmørke på tilbaketuren OG bestige fjellet sånn noenlunde anstendig til fots, stoppet vi i en sving ca halvveis oppe på vestryggen, hvor vi startet vandringen opp svingene med solen dalende i skylaget i vest.

Taborfjellet antas å være fjellet som Jesus besteg sammen med disiplene Peter, Jakob og Johannes og hvor Jesus ble forvandlet(transfigured) og ikledd herlighetslegeme. Til minne om dette er reist to kirker i toppområdet, den østligste og på toppen beliggende er Church of Transfiguration, som er reist av dominikanerordenen. Fjellet ligger noen kilometer øst for Nazareth, hvor Jesus vokste opp. Nazareth er nå i all hovedsak dominert av arabere(israelske palestinaarabere).

Etter bildetakning på plattformen like syd for kirken, som var det høyest bestigelige punkt, ville vi ta en kikk inn i denne vakre kirken, men akkurat kl 17 ble portene stengt. I det raskt ankommende mørket klart vi så vidt å komme ut av området før de tunge smijernsportene til kirkeområdet ble låst. Med muezzinenes bønnerop fra minaretene i de arabiske bosetningene på begge sider av fjellet og kirkeklokkene som bakgrunnsakkompagnement, fikk man riktig understreket området som møteplass; og brennpunkt, for de tre monoteistiske religioner.

Vel nede ved bilen var mørket gjennomtrengende, og tilbake til Telaviv fikk vi en noe stressende biltur med høy tut-og-kjør faktor, avsluttet med et veritabelt skybrudd som på få minutter flommet over motorveiene som avslutning på en spennende dag med mange inntrykk.