Svalbard 2013 dagbok: Dag 4: Camp 3 - Camp 4 (25.04.2013)

Dag 4: Fra Camp 3 (depot) til Camp 4 nær Newtontoppen

Fortsettelse fra Dag 3 - Camp 2 - Camp 3 v/Sentralisen. (Hele turrapporten begynner her)

Dag 4 startet like grå som dag 3 sluttet. Vi hadde et håp om å nå Newtontoppen i dag, men det var umulig å forutsi fremdriften. På ny var jeg ledemann (jeg foretrekker "point man") som også betød at Geir Åke fikk en ny dag som trekkhest med slede.

Skulderplage og hodepine fulgte meg inn i denne nye dag. I tillegg kjente jeg at betennelsen i den ene foten flammet opp igjen. Jeg hadde før turen startet psyket meg opp til å tåle det som måtte komme av smerte i foten men hodepinen hadde kommet overraskende på meg.

Jeg kjente det ville være til stor hjelp å ha en ide å vite ca. HVOR LANG dagsetappene ville være, med det formål å psyke seg opp til å tåle det meste i de timene etappene ville være.
Det var jo selvsagt et svært urimelig ønske da det ikke var noen god grunn til å bestemme slikt på forhånd. Det ble svært tungt å utøve "smertekontroll" da jeg ikke hadde noe "verktøy" å "kontrollere" med. Den svært positive innstillingen til det meste som jeg hadde lovet meg selv å bidra med var på vei inn i et bunnløst mørke.

Ting ville definitivt bli verre før de ble bedre...

Men heldigvis begynte tåka - ikke den mentale men den virkelige - å lette. Slikt hjelper på moralen...

Dagens høydepunkt var da vi passerte 79 grader nord. Jeg dro i forveien for å forberede en liten velkomst...

Og så fikk vi et lite glimt av Newtontoppen og livet var ikke så aller verst allikevel...

Det var egentlig ikke for sent på dag til å gå Newtontoppen men vi valgte allikevel å vente til neste dag - med håp om sol på toppen. Så etter en økt på 14,8km etablerte vi camp 4 kun 2,1km øst for toppen - på ca. 1300 moh.

Camp 4 var et aldeles nydelig sted og jeg ønsket meg så inderlig sol neste morgen. Jeg fikk bjørnevakta fra 20:00-22:00 og fikk første timen til å gå ved å bygge latrine og vaktgrop. Min andre vakt ble fra 04:00-06:00 som nok er den verste fordi man får rett og slett ikke sove noe særlig før reveljen braker løs på ny...

Bjørnevakta var imidlertid aldri gjenstand for misnøye, da den var simpelthen var nødvendig. Det var lite fisk her oppe for en bjørn å fråtse i, så sånn sett var sjansen for bjørnetreff liten. Men man vet aldri om det kommer en "slenger" som skal ta raskeste vei fra kyst til kyst. Men det var umulig å ikke bli preget av for lite søvn. Men det gjaldt jo alle.

Fortsettese: Dag 5: Camp 4 - Newtontoppen - Camp 5