Ras Ouanoukrim (30.12.2015)

Juleferien i år ble tilbrakt på tur i Marokko. Jeg hadde egentlig vurdert å komme hit på tur året før, men dessverre fant jeg ingen venner/turkompiser som hadde like mye lyst til å planlegge en tur til Atlasfjellene. Da var løsning ganske enkel og jeg bestemte meg for å være med på en ‘kommersiell’ tur, arrangert av en britisk bedrift som jeg var kjent med fra før. Etter en kjapp tur hjem 1. juledag reiste jeg direkte fra Manchester til Marrakech den 26. desember hvor jeg traff lokalguiden Mohamed og Scott, den andre som skulle bli med. Derfra ble det tre dager med lett vandring rundt noen fjell og små landsbyer i Atlasfjellene for å akklimatisere og vi var endelig kommet frem til Neltnerhytta på 3200moh den 29. desember. I motsetning til de vinterlige forhold jeg hadde forventet var det derimot et helt annerledes vær som preget fjellområdet i år, og det var veldig lite snø å se. Jeg var litt skuffet for å være ærlig. Trodde vi skulle få bestige hvite snøkledde fjell, men det så ut som om det kom til å bli vanlige sommerfjelltur forhold. Likevel, det var mye folk på hytta og god stemning på sovesalen. Her var det flere briter - som inkludert en kjekk fyr som hadde tendens til å kle av seg rett ved sengeplassen min (dette var for øvrig ikke noe oss kvinner klaget på…..) og en annen britisk gruppe som jeg etter hvert ble ganske godt kjent med. Siden vi hadde kommet frem så tidlig denne dagen, tok jeg en liten spasertur etter lunsj for å sjekke ut innmarsjen til Ouanoukrim, fjellet vi skulle gå opp neste dag. Jeg var uansett trøtt etter litt dårlig søvn natta før, så det passet perfekt med en kort tur til og fra hytta.

Etter en relativt avslappet frokost den 30. desember dro vi av gårde fra hytta kl.7.30 og gikk i rolig tempo oppover dalen fra hytta. Det var en god sti å gå på og mindre enn en time senere var vi allerede ved foten av den første snøbakke. Her var snøen steinhard så vi tok på stegjern og isøks. Heldigvis var det ikke steinhardt hele veien opp til skaret mellom Ouanoukrim og toppen øst for Ouanoukrim (trolig en fortopp til Toubkal) og det var til og med et lag med hele 1cm nysnø. Fint å få litt solskinn i anskitet da vi kom opp til skaret og kikke over mot sør, tror det var kanskje mot Sahara-ørkenen også :) Tok en liten pause her før vi fortsatte på ryggen oppover.

Til å begynne med var det ikke noe spesielt, men ryggen ble etter hvert smalere og finere med litt klyving. Kom oss opp til en slags topp før vi måtte klyve et lite stykke nedover og opp det neste partiet. Det var stedvis en slags sti, men den var stort sett løs og både jeg og Scott ville helst bruke anledning til å klyve på fast fjell mens Mohamed gikk på stien. På slutten av ryggen startet den siste snøbakken opp til den første av de to toppene. Stegjerna ble tatt i bruk igjen og vi trasket opp i ganske sakte tempo. Kroppen begynte å reagere på høyden her, beina var tunge og det var ubehagelig varmt. Jeg likte klyvinga på ryggen mye bedre! Endelig kom vi opp til den første toppen. Derfra gikk vi et lite stykke ned og opp til den høyeste av de to toppene, her var det flott utsikt mot Jebel Toubkal og toppene rundt denne dalen. Strålende tur så vidt!

Etter noen forsøk på et hoppebilde måtte vi innse at det ikke kom til å bli vellykket så vi begynte turen tilbake til den første toppen og sprang ned den kjedelige snøbakken til starten ryggen. Gikk mye raskere nedover enn oppover i hvert fall. Resten av turen virket uendelig lang i forhold til turen opp, men det skyldes det varme været tror jeg. Pluss en lang pause i sola da vi tok av stegjern for siste gang. Ble utålmodig på slutten da jeg gikk tom for drikke og ville komme tilbake så fort som mulig…. Var godt å få kjøpt vann på hytta etterpå!