Femdagerstur gjennom Skarvheimen med HiSF (25.01.2016)

Under 2. året på friluftslivsstudiet i Sogndal er det tradisjon å gjennomføre en femdagers nordisk fjellskitur gjennom Skarvheimen fra Breistølen til Hemsedal. I fjor fikk jeg ikke deltatt på turen på grunn av en bil som streiket i Odda, så i år fikk jeg lov til å bli med kullet under meg på den samme turen. Med en klasse på nærmere 30 elever var jeg spent på hvordan fremdriften ville bli til sammenlikning med min klasse der vi er rundt 18.

Dag 1 – Breistølen til Nedre Bjordalsvatnet

I og med at jeg etter turen skulle videre sørover hoppet jeg på bussen ved Borlaug som tok meg videre til Breistølen. Det var mange i denne klassen jeg ikke kjente, så det skulle bli kjekt å møte nye ansikt. Planen var at vi skulle overnatte i telt og bli vant med det nordiske vinterfriluftslivet, slik som leirrutiner, orientering samt situasjonsbestemt lederskap i vinterfjellet (i og med at dette er et veglederstudie). De fleste stilte med lett sekk og en tyngre pulk, lesset med alskens godsaker. Dette skulle bli en trivelig tur!

Ved start på Breistølen var det plussgrader og skredfaregrad 3. I tillegg var det mindre snø enn normalt for sesongen, men nok til å stå på ski. Vi tok en felles vurdering av rutevalg videre sørover i forhold til utløpssoner og skredfaren. På grunn av at det var såpass små sammenhengende snøpartier besluttet vi å følge plan A på vestsida av Stardalsgjeli.

Vi var på forhånd delt inn i teltlag på 3 og 3, og under marsjen ble vi tre teltlag fordelt per vegleder som bestod av Linda, Odd Lennart og Vegard. Denne første dagen gikk mitt lag bestående av meg, Jens og Nikolaj sammen med Odd Lennart sin gruppe. Allerede etter et kort stykke støtte vi på første problem. Frida slet veldig med festet. Dette var ikke akkurat blåswix føre som mange hadde håpet på. Heldigvis hadde jeg med ekstra feller som hun fikk låne resten av turen. Andre som slet med festet prøvde trikset med å teipe vierkratt under skiene.

Orienteringen delte vi på gruppevis, og det var lagt mest mulig opp til at vi elevene fikk ta ledelsen og beslutningene. De fleste dagene prøvde vi litt ulike fremdriftsmetoder slik som 50 minutter vandring og 10 minutter pause, eller 30 minutter vandring og 5 minutter pause. I tillegg prøvde vi å få til en time med lunsjpause midt på dagen slik at man fikk tid til å blant annet koke vann eller fikse andre problemer som kunne oppstå.

Etter å ha karret oss opp de verste bakkene opp mot Flenene flatet det ut en god del. Godt var det å komme opp og skue innover heimen der det bikket ned mot Starsjøen. Snøen var tørrere her oppe, men det var nok fortsatt ikke noe særlig under 0 grader tross en høyde på 1400 moh.

Dagene er korte, så rundt kl 15.30 begynte skumringen og vi nådde sørenden av Nedre Bjordalsvatnet. Snøen var dyp nok til at vi besluttet å etablere camp. Nå gjaldt det å få opp teltene støtt før det etter hvert begynte å blåse opp utover kvelden. Jeg tok meg en kveldstur og gravde fram rennende vann ved innoset til vannet. Luksus å slippe å smelte snø! Det ble en hyggelig kveld med en mysteriegryte til middag bestående av løk, creme fraiche, tomatpuré, brokkoli, kidneybønner, laks, avokado, litt chilikrydder og tortillalefser ved siden av.

Dag 2 – Nedre Bjordalsvatnet til Djupsbotn

Etter en vindfull natt måtte vi opp en halvtime før vekkerklokka ringte da en bardun hadde røket og teltstengene lå flatt og hamret ned over oss. Den fine lemuren vi bygde i går hadde rast sammen. Kanskje vi bør lage en enda spissere profil neste gang… Omsider fikk vi fikset teltet og begynt på morgenrutinene, slik som å smelte mer snø til termosene og få i oss frokost før vi etter hvert rev leiren og gjorde oss klar for en ny etappe. Jeg var glad for å være på det teltlaget jeg var på. Vi ble etter hvert godt samkjørt, og alle var innstilte på effektivitet i overgangene uten ytterligere diskusjon. Dessuten var det veldig trivelige folk å dele kveldene i lag med!

Denne dagen skulle vi gå sammen med Linda som veileder. Noe forsinket kom vi oss av gårde kl 10.15, tre kvarter over avtalt tidspunkt. Sikten var noe mer redusert denne dagen og vi forsøkte å rullere hvem som gikk først relativt ofte med en ”leder” som gikk som nr 2 med kompasskursen klar. Vi passerte Bjordalsbu der vi tok dagens første tekniske stopp.

Det blåste ganske så friskt i dag og temperaturen hadde sunket en del siden i går da det var mildt og plussgrader. Takket være det fikk vi ganske god glid på skare med innslag av innblåst fokksnø.

I lunsjen slo vi opp et yttertelt der vi hadde det riktig så koselig. Mot slutten av dagens etappe skulle Gustav ta en tur på do. Men idet han tok ut ting fra sekken glemte han helt at det blåste kraftig, og vips så var både dopapiret og en tøffel tatt av vinden. Jeg reagerte sporenstreks og satte utfor bakken for å redde gjenstandene, med pulken på slep. Dopapiret forsvant, men tøffelen fikk jeg i det minste reddet. Viktig å passe på tingene når det blåser kraftig.

Vi etablerte neste leir ved Djupsbotn, og rutinene satt enda bedre nå enn under gårsdagen. Nå gikk det virkelig unna! Til middag ble det jegergryte à la Nikolaj. Vi tok som vanlig en tidlig kveld og krøp inn i posen rundt kl. 21.

Dag 3 – Djupsbotn til Skarvanstølåni

Nok en frisk morgen i Skarvheimen. Morgenlyset var rosa, og heldigvis var det ikke mer vind enn at det var forsvarlig å følge plan A, å krysse Reineskarvet. I dag gikk vi sammen med Vegard. Det ble en fin etappe med vinden i ryggen stort sett hele veien. Vår gruppe rundet Tunga på nordsida, mens de to andre gruppene gikk via sørsida. Dette for å få mer trening i orientering. Noen var nok mer motiverte for å trene på navigering enn andre. Enkelte som gikk i front vandret kun i sitt eget kosmos, uten å holde seg oppdatert om hvor de var hen eller hvor de skulle.

Godt var det å få unnagjort de verste bakkene opp mot Reineskarvet-platået. Vi tok lunsj like før vi passerte høyeste punkt i Sandskaret. Her holdte teltet på å ta fyr idet noen kokte vann av snø som noen hadde helt ut bensin i… Gikk heldigvis bra. Etter Sandskaret fikk vi noen fine renn nedover, og ettermiddagen ble riktig så fin med sol for første gang på turen.

Leiren ble nede i elvesøkket i Skarvanstølåni på ca. 1390 moh. Her var det nok snø slik at vi kunne sette snøplugger og lage arbeidsgrop/kuldegrop. Det ble en fin og vindstille kveld med stjernehimmel, og vi lagde like gjerne middagen utendørs.

Dag 4 – Skarvanstølåni til Fagerdalen

Det ble en kald natt. Spesielt for Nikolaj som lå med en gjennomfuktig dunsovepose. Vinden økte også på utover formiddagen, men heldigvis hadde vi fortsatt vinden i ryggen. Vår gruppe gikk sammen med Linda ned til Skarvanstøltjørne der vi samlet troppene. Etter min mening tok vi et ugunstig rutevalg ned ved å traversere på skrått ned mot høyre fremfor å bare følge elvesøkket rett ned. Ved elva er det mer snø, og i tillegg er det bedre å håndtere pulkene rett ned enn når man traverserer i en skråflanke. Spesielt for oss som ikke har aluminiumsdrag.

Nede ved Skarvanstølstjørne fikk vi beskjed om at videre til hyttene i Fagerdalen skulle vi ta oss fram en og en, slik at alle fikk prøvd seg på orientering alene. Jeg tok turen over til Fagerdalen som trening og fikk dermed en god og lang lunsjpause mens jeg ventet på resten av gruppa. To i gruppa presterte å gå fullstendig feil, og kom ikke fram før nesten tre timer etter min ankomst. På grunn av dette ble vårt tidsskjema forsinket, og vi gikk ikke mye lenger før vi slo leir på en myr 700 meter mot nordøst fra hyttene.

Resten av dagen brukte vi på å grave snøhule og kantgrop i en skavl i nærheten. Det var valgfritt om vi ønsket å overnatte i den, men det var litt lite snø i forhold til hva som er gunstig. Noen tips vi fikk av Odd Lennart var:

• Sonde med stangen for å sjekke snødybden.
• Grav gjerne en plass der skavlen er litt bratt. Er den over 30 grader bør ikke henget være mer enn fem meter høyt pga skredfare.
• Skal man organisere områder for snøhulegraving for grupper på fire kan man dele inn i områder på tre meters bredde og en meters dødsone i mellom.
• Åpningen bør være rundt 1,5 meter høy og en meter bred.
• Taket inne i snøhulen bør ha ståhøyde. For høyt tak vil gjøre hulen kaldere. *Liggebrisken graver man inn til høyre. Brisken bør være i hoftehøyde fra gulvet slik at det er lett å jumpe seg oppå.
• Hjelpeinngangen graver man på siden inn mot brisken for å aktivisere flere til å grave. Hjelpeinngangen lukker man igjen til slutt med snøblokker.
• Hovedinngen lukker man igjen med snøblokker ovenfra og ned til blokkene ligger lavere enn brisken. På denne måten får man en såkalt kuldelås.
• Jo glattere veggene inne i hula er og med ovalt tak, jo sterkere blir hula og det vil dryppe mindre vann.
• Husk å ta med alle gjenstander inn i hula før man tar kvelden.

• Grav en hoftebred (ikke bredere!) gang inn i skavlen. Ca. 2 meter dyp og 1,5 meter høy. Sett gjerne søkestanga igjen for å ha noe å grave inn mot.
• Videre graver man ut en liggebrisk skrått inn på hver side av gangen. Du kan med fordel allerede her bruke snøen du graver ut her til blokker som dekker taket etterpå. Blokkene kan gjerne stå og ”sintre” litt før de tas i bruk. Ha en margin på minst 30 cm fra taket til der du graver inn. Brisken bør ligge noe høyere enn gangen slik at du kan legge kuldelåsen lavere enn brisken etterpå.
• Avslutt med å dekke taket med blokker. Bruk gjerne spaden til å spa ut trinn som blokkene kan hvile på.
• Fordel med kantgrop er at det er en rask måte å lage snøbivuakk på. I tillegg krever den mindre snø for å lages. 1,5 meter dybde er nok.

Etter å ha laget flere fine eksempler på kantgrop og snøhule trakk de fleste av oss tilbake til leiren. Middagen bestod av noe så enkelt og kjedelig som real turmat. Flere av klassevennene til Nikolaj kom innom og tilbød han ekstra dunjakker og yttertrekk til soveposen slik at han ikke skulle fryse. Godt å se så gode holdninger i et klassemiljø!

Dag 5 – Fagerdalen til Hemsedal

Den siste dagen på turen var kommet, og som forventet stod samtlige klare på avtalt tidspunkt denne dagen… Vi skulle rekke en buss i Hemsedal kl 14 (eller kl 15 – ”Odd Lennart-tid” som vi anvendte på denne turen). Min gruppe gikk sammen med Odd Lennart denne dagen. Vi tok oss ned til skiløypa som gikk til Dokkstølen og videre bort til skisenteret.

Ned skibakken gikk jeg og Nikolaj sammen i par der Nikolaj trakk begge våre pulker mens jeg stod bak og holdt de igjen med et ekstra tau. På denne måten kom vi oss greit ned hele veien. Siste biten gikk vi langs med veien bort til sentrum Trøim. Her var turen over, og det ble feiret med burger på Hemsedal café. Med litt flaks kom vi oss så vidt over Hemsedalsfjellet før orkanen Tor herjet på sitt aller verste…

Tusen takk til B2 friluftsliv for en veldig trivelig tur! :)

Kart