Kveldstur og photoshoot på Søndre Nattmålstuva (03.02.2016)

Kveldstur i nydelig føre

Meg og Johannes hadde nok en gang bestemt oss for å teste nedkjøringen fra Per Karlsatind. Etter det store snøfallet de siste dagene burde det vel være en god såle som dekker steinene der nå. Nei. Det var det ikke. Vi kjørte helt inn til parkeringen på Fjell og oppdaget at det nesten ikke hadde snødd her. Hva skjer? Det har jo bøttet på i Bodø. Vi gadd rett og slett ikke å risikere skiene ned her. Vi bestemte oss for å snu og kjøre mot Parkeringen for Kvalhornet og stikke opp på Søndre Nattmålstuva. Der var vi i hvert fall sikret en god nedkjøring.

Vi ankom parkeringsplassen og traff plutselig på en gammel venn av meg, John Anders. Jeg stod en del på ski med han i Beiarn i fjor. Vi stod og pratet en stund. Han kunne fortelle at det ikke hadde snødd mye her inne heller. Sykt merkelig. Vi konkluderte med at det visstnok hadde vært en diger snøbyge som hang over Bodø, og kun der. Han var derfor ikke så overrasket over nedkjøringen. Meg og Johannes ble litt paff i blikket, men ser nå at man ikke kan ha høye forventninger med forholdene før man er på stedet man skal stå på ski. Om det snør masse i Bodø, betyr ikke dette nødvendigvis at Valnesfjord også er snødd ned.

Johannes hadde med seg superkameraet sitt i dag. Vi håpet på gode bilder. Johannes gav godt trøkk i motbakken og holdt et høyt tempo. Deilig å kunne kjenne pulsen godt. Vi tenkte litt på Kvalhornet, men fant ut at vi heller ville bruke tid på å få gode bilder. Vi gikk opp på toppen av Søndre Nattmålstuva og gjorde oss klar for nedkjøring. Johannes kjørte først og gjorde klart kameraet. Deretter gav han meg klarsignal og jeg kunne kjøre nedover. De første tre gangene feilet vi. Hodelykten min var for sterk og i tillegg snudde jeg meg første gang og lyste rett inn i kameraet. Jeg ødela altså hele bildet. Vi kjørte litt lenger ned og stoppet opp midt i partiet med den beste snøen. Her nærmet vi oss noe, men fremdeles kjørte jeg enten litt for nærmt eller for langt i fra. Lyset på hodelykten min måtte også dimmes ytterligere. Jeg hadde med to stykker og byttet til den svakeste.

Jeg hadde også problemer med å se Johannes. Vi løste dette med å ta på hans lykt bak kameraet. Jeg gikk fiskebeint opp bakken fire ganger med støvler og ski i kjøremodus. Det var litt slitsomt, men absolutt verd strevet. De siste gangene kjørte jeg med hodelykten dimmet ned til svakeste nivå. Når det i tillegg snødde, så jeg svært lite. Jeg innså hvor mye arbeid som ligger bak slike bilder. For min del måtte jeg fokusere på å komme nært nok kameraet innenfor et viss tidsrom, ta en fin sving og ikke se meg tilbake. Alt dette i tillegg til så lite lys fra hodelykten som mulig.

Johannes hadde satt lukkertid ned til seks sekunder og brukte blits. Da jeg omsider hørte Johannes rope "JADDA", visst jeg at det gode bildet var i boks. Neste gang har vi kanskje stjernehimmel, måne og lysene fra Valnesfjord i bakgrunnen. Da trenger jeg nok heller ikke bruke hodelykt. Den tid kommer og vi SKAL få det til. Jeg gleder meg til det bildet. Vi er uansett mektig fornøyd med dagens bilder. Kreds til Johannes for fotokunnskapene hans. Det ble en vellykket photoshoot.

Johannes pakket sammen kameraet. Nå var det på tide å få litt fart nedover. John Anders hadde senket forventningene våre til føret, men vi ble positivt overrasket. Dette var overhodet ikke gale. Et fint tynt lag med pudder på skaren lengst oppe. Lenger nede var det litt gjennomslagsskare, men ikke noe å irritere seg voldsomt over. Alt i alt nydelig føre. Vi traff to karer lenger nede i bakken. De var på vei opp. En av dem var turleder i DNT. Vi ble stående å snakke litt med dem før vi kjørte ned igjennom skogen og ned til bilen. På vei hjem ble det mye prat og latter om alle gangene vi har hatet og vært langt nede i Forsvaret. Good times. Tusen takk for nok en kanonbra tur Johannes.