Storekrak og Ørneflag (13.02.2016)

Stina og jeg dro til et av Østlandets småfjell for å finne litt snø. Det fikk bli hytteovernatting, og vi booket oss inn på Storekrakkoia. Vi så at tre andre også hadde reservert plass, både fredag og lørdag. Da ville vel hytta være varm når vi kom opp, i hvert fall. Vi kjørte et stykke inn i Vassdalen, og parkerte i en parkeringslomme ved bommen på veien som går opp til Storekrak. Veien var brøyta de første meterne, men så tok vi av på veien opp mot hytta. Der var det ikke brøyta, og det var masse snø vi kunne brøyte selv.

Det gikk jevnt oppover, og det krydde av dyrespor. Hare, rype, rådyr, rev, elg og røyskatt, mente vi. Elgsporene var digre, og fulgte veien et godt stykke. Så dessverre ikke noe mer til selve dyrene. Vi kom til slutt opp til seteren, hvor det er flere hytter. Men ikke røyk fra noen av pipene... Vi fant hytta vi skulle bo på, og rundt den var det bare metertykk urørt snø. Skulle vi få hytta alene likevel da? Vi gravde fram inngangen og fikk fyr i ovnen. Hytta hadde blitt utvidet litt det siste året, og fått et ekstra soverom og en stor entre. Bra tilskudd! Det var også bygd på en vegg utenfor veggen, som fungerte som vedskjul/redskapsbod, med inngang fra entreen. Lurt, men det var bare så vidt vi fikk opp døren nå som det lå masse snø på taket! Der inne stod også gasskolbene, og så gikk slangen gjennom veggen og inn på kjøkkenet. God tanke, men ulempen er at det er ganske vanskelig å få på koblingshetten når den er veldig kald. Måtte gi det opp for noen uker siden når det var -15 inne. Nå var det ikke fullt så kaldt, og det gikk så vidt. Det kom ingen andre, så da ble det bare oss. Vi har det med å få DNT-hytter for oss selv gitt. Helt greit det. Stjerneklart og fint om natten, og temperaturen stupte til -15.

Neste dag gikk vi en tur opp på fjellet. Målet var Ørneflag. Fant en grei vei opp gjennom resten av skogen, og så var vi over tregrensen. Der var det ikke like mye pudder, og stedvis var det bare et tynt lag hard skare. Lenger opp var det mer snø igjen, og vi gikk på ski nesten til toppen. Den siste biten var det ganske steinete og ulendt, med vekslende dyp pudder og hard skare, så vi gikk like greit til fots der det var minst snø. Fin utsikt fra toppen, hvor vi kunne se hele Norefjell like ved, og mye fjell lenger bort. Litt usikker på hva vi egentlig så, men identifiserte noen topper i Huldreheimen, og vi kunne se Hemsedal og noe av Skarvheimen. Litt usikker på om vi så noe av Jotunheimen, men tror det skal være mulig hvis det er klart nok vær. Været var klart, men helt i horisonten var det litt skyet.

Vi skled ned samme vei som vi kom opp, pakket ut av hytta, og suste ned i all puddersnøen derfra. Mer elgspor. Fortsatt ingen elg.

Fin hytte og fint fjell. Sikkert fint å gå en runde her innom de andre toppene i området.