Sørvestryggen på Midtre Skagastølstinden (15.02.2016)

Sigbjørn var gira på sol, så turplanene falt mot de høye tinder, nærmere bestemt Hurrungane. Vi hadde sett oss ut å prøve å klatre Midtre Skagastølstinden via sørvestryggen (nr 64 i Jotunheimføreren) med ski på sekken. Videre rappell ned i V-skar og skikjøring ned flanken mot Skagadalen. Været var meldt brukbart, så litt over kl 05.30 satte vi kursen mot Turtagrø fra Sogndal.

Med minimalistisk oppakning klikket vi på skiene ved Turtagrø kl. 07.00. I jamt og trutt tempo, og med relativt raskt føre tok det ikke lange tida før vi passerte Tindeklubhytta og skrånet oppover mot snørenna som går ned like nord for ryggen vi skulle gå. Like oppunder bakken til hytta så vi ferske jervespor faktisk! Morgensola var praktfull over Dyrhaugsryggen og vi snakket om at et bilde av en skikjører som satte svinger ned nordøstflanken i dette øyeblikket ville sklidd rett inn på forsida på Fri Flyt.

Omtrent i det vi krysset utløpet av renna ned fra V-skar tok vi skiene på sekken og fortsatte oppover med stegjern og etter hvert isøkser. Snøen var stort sett fast og fin med innslag av is. Enkelte plasser var det blåst inn en del fokksnø som hadde flaket seg, og i øvre del av snørenna ville vi gjerne krysse denne for å komme inn på sørvestryggen. Begge vurderte skredfaren som litt på kanten, så vi valgte å sikre hverandre en og en med tau i det vi krysset renna.

På ryggen virket klatreforholdene utmerket! Plastret snø og is, men litt tynt inn til fjellet noen plasser. Vi klatret omtrent fem taulengder opp til toppen. To av lengdene var mer eller mindre trasking, mens de tre andre var litt brattere. På sommeren gradert til 3-4. På grunn av all snøen ble det som vanlig vanskelig å sikre tett, men vi løste det greit likevel. Klatringa gikk effektivt og vi toppet ut like før kl 13.00.

Her oppe var det relativt kjølig og med en lett bris fra nord var jeg glad jeg hadde lagt kjemiske varmere i skiskoene. Vurderer sterkt å investere i elektriske sokker, selv om det koster skjorta! Siden vi lå så godt an med tanke på tidsskjema ruslet vi et lite stykke bortover ryggen mot Halls hammer. Spent på om det er noen som har gått traversen langt i vinter. Vi så skispor ned fra V-skar, men ingen tråkk her oppe.

Etter en liten lunsjpause på toppen nedklatret vi oss til Berges stol og til hylla rett nedenfor i retning V-skar. Herfra gravde vi fram ei blokk som vi tok en 30 meters rappell fra ned i skaret. Fra skaret klatret vi ytterligere 20-30 meter ned i flanken som etter hvert åpner seg ut ned mot Skagadalen.

Herfra var det på med skiene og nyte melkesyrefest resten av veien ned mot Turtagrø. Snøen var veldig fin og løs i øvre del, men deretter var det mer utfordrende forhold med gjennomslagsskare. Helt i nedre del og videre mot Turtagrø ble snøen fastere og mer pålitelig for å kunne sette trykk i svingene. Brattheten lå nok på jevnt over 40 grader og kanskje 45 på det bratteste. Ankom bilen like før kl. 15.00 mens sola fortsatt sto høyt på himmelen. Turen tilbake mot Sogndal ble preget av mye rekognosering av islinjer rundt Lustrafjorden, noe som nesten førte til at bilen svingte ut i grøfta, men bare nesten…

Tusen takk for turen, Sigbjørn! :)