Påskestemning på Sandhornet (05.03.2016)

Kremtopp i Gildeskål

Ble plukket opp av Jonas kl 08.30 denne søndagen. Jeg fikk melding av ham da jeg satt på studentsamfunnet ved universitetet kvelden før. Jonas var giret på hva som helst og lot meg velge. Jeg trengte ikke tenke så lenge. Sandhornet hadde jeg siklet på en stund. Da var avgjørelsen tatt.

Det er en lang kjøretur ut til Sandhornøya i Gildeskål. Ca 1,5 timer fra Bodø til parkeringen på Horsdal. I tillegg til å være en kjent skitopp, er Sandhornet også høyeste punktet på Sandhornøya. Noe som gjør den ytterligere attraktiv for min del. Som flere andre høyeste punkt på øyer, er det en ting til som gjør Sandhornet til en spesiell topp. Primærfaktoren er nemlig like høy som toppen.

Jeg var litt trøtt etter gårsdagen. Var ganske se i seng, men våknet skikkelig da vi kom i gang og fikk frisk luft. Været var nydelig i dag. Sol og litt skyer. Jeg gledet meg stort til å se denne utsikten. Jeg så for meg at den var ganske vill.

Vi tok skiene på ved bilen på parkeringsplassen ved Horsdal. Fulgte anleggsveien som munnet ut i en sti. Stien går nesten i fjærsteinene før den svinger oppover mot Stjerndalen. Det var idyllisk å høre bølgeskvulpene, kjenne den friske lukten av sjø og samtidig gå på ski. Igrunn en litt absurd følelse. Tanken om at en skal rett opp i høyfjellet, gjør det bare til verdens beste følelse.

Jeg har lenge tenkt over dette etter at jeg flyttet til Nord-Norge. Jeg tror jeg vet grunnen til at søringer synes dette er så spesielt. I Bergen er vi vandt til å skille mellom sjø og høyfjell. Dette fordi det stort sett er langt fra havet til høyfjellet. Sett i avstand. Vi har ikke de høye og kvasse tindene som skyter opp fra havet, slik som her oppe. Stort sett er det heller ikke forhold til å gå på ski på havnivå heller. Ihvertfall jeg er vant til å være med sjøen en dag og på fjellet en annen dag. Gjerne med flere dagers mellomrom. Når jeg plutselig får opplevd alt dette i en og samme tur, på bare noen timer, blir det så mange inntrykk at det hele bare blir unikt og himmelsk. Nå har jeg gått en god del "sea to summit" turer. Ikke bare her oppe, men også på Sunnmøre. Likevel lar jeg meg aldri slutte å fascinere. Det er jeg glad for.

Tilbake til turen. Det ble bratt oppover mot Stjerndalen. Jonas tok av skiene og bar dem opp et stykke, Jeg prøvde litt til, men måtte se meg slått av hellingen. Vi gikk også på en markert og smal sti med trær og busker rundt. Noe som ikke gjorde det noe særlig lettere. Av med ski og fortsette til fots et stykke. Det var tungt. Knedyp snø store deler. Tok på skiene lenger oppe og kunne beholde dem på herfra.

Kom etterhvert opp i lien og over tregrensen. Solen stekte og det var rett og slett skikkelig påskestemning. I lien var det bra med pudder, men etterhvert som vi kom høyere, ble det hardt. Vinden tok seg opp og solen forsvant også. Søren og. Det var jo så deilig lenger nede. Tempoet var bra og vi snirklet oss oppover. Det blåste godt, men til gjengjeld ble utsikten bare bedre jo høyere vi kom.

Det var flere partier med fersk vindtransportert snø, så god kjøring ville det nok bli. Det var steinhard skare og flere steiner nedenfor toppen. Vi valgte derfor å sette fra oss skiene her og gå resten til fots. Vi ankom varden på toppen av Sandhornøya og kunne skue utover mot Fugløya, Landegode, Småtindan, Isvasstinden og mange flere herligheter. Nesten 1000 meter rett ned, kunne vi se grønne alger langs kysten i sjøen. Vi kunne se små bølger skvulpe inn mot land. Fantastisk.

Det blåste godt og vi kunne ikke bli lenge på toppen. Vi gikk ned til skiene og fant en grop i le hvor vi kunne ta en slurk vann og en matbit. Vi klargjorde skiene for nedkjøring og satte fart nedover. Vi fulgte partiene med den vindtransporterte snøen og koste oss med flotte svinger. Jeg stoppet lenger nede for å ta bilder av Jonas. Deretter kjørte vi ned til rundt 700 moh og bestemte oss for å ta en tur opp igjen. Føret var såpass bra.

Vi skiftet om og trasket oppover. Jonas er en råsprek kar. Det var derfor selvsagt at han var giret på å gå opp igjen en gang til. Solen kom frem igjen etterhvert også. De spredte skyene førte til at det ble skapt et nydelig lys. Vi brukte ikke veldig lang tid opp igjen, og like nedenfor toppen, skiftet vi til kjøremodus igjen. Jonas fikk kameraet og hadde ansvar for fotoshouten denne gangen. Jeg kjørte ned litt til høyre for ham slik at vi fikk lyset i bakgrunnen. Herlig snø og flott kjøring denne gangen også.

Vi fortsatte nå nedover mot Stjerndalen, men valgte å ta en avstikker og følge Stjernelva nedover i stedet. Her er det mer åpent og mer oversiktlig enn mellom de tettvokste trærne. Var god snø nedover elven, men vi måtte kjøre unna en del synlige vannhull. Fortsatte helt til det ble for bratt og elven åpnet seg.

Nå skrådde vi inn igjen på stien vi hadde fulgt opp og prøvde selvsagt å fortsette med skiene på beina. Så lenge det er snø, er det ikke lov å ta av skiene. Det er min regel. Ok, det skyldes i tillegg litt latskap. Kjører gjerne over lyng og mose også, men det er alltid interessant å se hvor langt ned en klarer å komme med skiene.

Vi skrenset sidelengs på stien og tok noen små dropp. Lenger nede vugget vi frem og tilbake. Like sta begge to. De siste høydemeterne ned til sjøen, tok vi av skiene. I frykt for å skrape dem helt opp. Festet dem på sekken og gikk derfra til fots tilbake til bilen ved Horsdal. Herlig å kjenne den friske sjøbrisen og høre lyden av bølgeskvulp igjen. Jeg måtte ned for å kjenne på tempen. Det var kaldt. Deilig å skylle ansiktet i saltvann.

I boken "Toppturer rundt Bodø" står det faktisk skrevet at en bør stoppe på kroen ved Kjøpstad for å kjøpe vafler etter en skitur på Sandhornet. Det var akkurat det vi gjorde. Til vår store overaskelse var brusen gått ut på dato og vi fikk derfor hver sin cola helt gratis. Vaflene smakte jammen godt. Tusen takk for turen Jonas.

GPS

Start date	05.03.2016 11:00 (UTC+01:00)
End date	05.03.2016 15:53 (UTC+01:00)
Total Time	4h 53min
Moving Time	3h 17min
Stopped Time	1h 36min
Overall Average	2.5km/h
Moving Average	3.7km/h
Distance	12.3km
Vertical meters	1,481m