Pudder på Skurvefjell (05.03.2016)

Vi var en gjeng på tur i Hemsedal, og dagens turmål ble Skurvefjell. Noe skyet, men det så ut som det kunne bedre seg. Vi gikk oppover sikksakkveien, og så opp gjennom skogen. Dyp puddersnø over alt. Etter hvert gikk vi opp gjennom et hull i skydekket, og så ut over dalen. Oppe mellom de to Skurvefjellene satte vi oss for å spise lunsj. Noen syntes det begynte å bli litt mye snøhai her, og vi endte med å dele oss i en gruppe som fortsatte til toppen, og en gruppe som kjørte ned for å kjøre en linje i skogen mange ganger. Jeg ville til topps, og snart gikk vi videre oppover. Det var virkelig pudder helt ned til bakken, uten noen såle. Rart så langt utpå vinteren! Etter hvert som vi gikk opp, trakk skydekket seg nærmere igjen, men nå var vi høyere enn det. Til slutt var det helt skyet over hele Østlandet, men vi kunne se ned på tåka og utover fjellheimen likevel. Veldig gøy, ikke så ofte jeg har opplevd det!

Vi stod en stund på toppen og spiste og tok bilder, og så innså vi at vi ikke stod på toppen - den var jo femti meter lenger bort! Close call! Klart jeg skulle bortom dit, så før jeg tok av fellene traska jeg videre. Tror ikke de andre var like toppnerdete, men de fulgte etter.

Så ventet en nydelig nedkjøring i sykt digg pudder, bare litt avbrutt av enkelte fæle skrapelyder når man traff en stein... Er ikke så redd for mine gamle ski, men hadde helst vært foruten likevel.

Nede i skogen igjen endte vi opp litt bortenfor der vi gikk opp. Jeg vurderte å på litt opp igjen og møte den andre gruppa der, men en av oss påstod vi kjapt kom inn på det sporet igjen, så vi kjørte videre ned. Han tok imidlertid feil, for skogen var tett, og eneste mulighet var å følge sommerstien som går opp der. Bratt og smalt mellom masse gran. Moro, ja, men ingen pudderbonanza. Og stien møtte ikke sikksakkveien før vi var omtrent nede. Litt surt, menmen. Veldig fin tur likevel!