Pointe Ronde (14.03.2016)

Turen til Pointe Ronde var den første ordentlig skitur på årets alpeferie. Før jeg reiste til Chamonix hadde jeg faktisk planlagt å gå noen turer med ei venninne som bor der. Men pga sykdom tidligere i år var hun ikke tilgjengelig lenger, så til slutt bestemte jeg meg for å gå på tur med en guide for å få mest mulig ut av ferien. Det var jo meldt knallvær nesten hver dag! Så det ble tre dager med Owen som var i Chamonix denne uken. Han har jeg uansett kjent siden 2003 da han ledet en fjelltur/ekspedisjon i Bolivia som jeg var med på. Vi har ikke truffet de siste årene så det var kult å catche opp igjen. Etter noen diskusjoner rundt turmuligheter i området og hvor vi kunne finne god snø, bestemte vi oss for å dra på en tur til Pointe Ronde, siden det virket som en god oppvarmingstur. Jeg var ikke så opptatt av å kjøre bratt (som de fleste som drar til Chamonix kanskje er) men mer interessert i en fin turopplevelse og kjøre god snø. Siden det hadde vært en liten stund siden siste snøfallet og det hadde vært flere dager med sterk sol og kalde netter var det ikke lenger flotte snøforhold, særlig ikke i sør- og vestvendte fjellsider så det var en fordel at mesteparten av turen opp/ned Pointe Ronde gikk i nord/øst-eksposisjoner.

Vi kjørte opp til Col de la Forclaz tidlig denne mandagen, det tok ca. en halvtime fra Chamonix. Det var ganske stille da vi ankom parkeringsplassen med bare en annen gruppe som så ut til å gjøre seg klar for tur til Pointe Ronde også. Følte meg nesten hjemme med så få folk her :) Etter en skredsøker-sjekk begynte vi å gå litt før kl.9. Førsteparten av turen tar man ganske langt rundt nordsiden av fjellet ved å følge en slags skogsløype østøver, før det blir noe seriøs oppstigning. Altså en ganske rolig start på dagen, men det var kanskje litt mer traversering enn jeg hadde regnet med. Måtte runde noen bekkedaler underveis, og det var interessant å legge merke til at snøen i dalsidene som var litt mer vestvendte var mye mer solpåvirket og hardt enn f.eks på den andre siden som var kanskje bare noen få meter unna og hadde ikke fått like mye sol på dagstid.
Uansett, det var godt å komme ut av skogen og få en utsikt mot den nordvestevndte bolleformasjon som vi skulle fortsette opp. "Godt besøkt" begynte å få en helt ny betydning. Det var ihvertfall ikke noe behov for å tråkke nye oppspor. De gamle spor var lett å gå opp og vi krysset frem og tilbake til vi kom oss opp til toppen av bolla.Selv om det var allerede mye skispor her, var det derimot mye ukjørt snø på vestsiden av bolla, og enda bedre var det at det var fortsatt tørr puddersnø her. Det lovet bra.

Vi fulgte en liten dalformasjon sørvestover før vi etterhvert kom opp på nordøstryggen. Utsikten var virkelig flott nå og vi kunne se noen kjente topper i Valaisalpene, bl.a. Grand Combin og Pigne d'Arolla... Til tross for en fin utsikt var de siste 100-200hm ganske tunge for min del. Det var steikevarmt og kroppen kjente litt på høyden. For en gangs skyld var jeg ganske glad for at det ikke var mer enn 1200hm fra parkeringsplassen til toppen. Virket nok for meg i dag! Toppen av Pointe Ronde byr på fin utsikt mot Aiguille du Tour på andre siden av dalen, og her kunne vi kikke på andre flotte skikjøringsmuligheter. Det ble selvsagt noen bilder lagt ut på instagram for å gjøre Tromsøfolk misunnelig (siden jeg visste at det var bare dritvær der hele denne uken) og vi tok anledning til å nyte litt mat i solskinnet. Dette var ekte feriekos :) Etter en liten stund gjorde vi oss klar til å kjøre ned og vi gikk litt lenger øst for ryggen (som vi gikk opp) for å finne masse nydelig urørt puddersnø. Ble litt staking for å komme oss over til den nordvendte bolla igjen men det var verdt det, for vi ble belønnet med enda mer episk pudderkjøring!

Etter å ha kjørt ned til skogen var det fortsatt tidlig på ettermiddagen og massevis av puddersnø som måtte nytes, så vi tok skifellene på og gikk ekstra ca. 300hm opp bolla for nok en runde med fantastisk skikjøring, denne gangen kjørte vi ned en annen del av bolla som var fortsatt urørt og bød på brattere nedkjøring, tipper at toppen av dette henget var mellom 35-40 grader, men det var ganske lekkert under de snøforholdene vi hadde. Resten av turen ned gjennom skogen var noe kjedelig siden var mest skrensing i skogsløypa enn skikjøring, men det var ihvertfall en ganske lett måte å avslutte turen på.