Blåtind og det magiske skjæringspunktet mellom sol og tåke (15.03.2016)

Hadde hørt rykter om at det var sol over tåka i dag, og da satset jeg på å ha flaks på det høyeste punktet på Hareidland-øya - Blåtind.

Det så ikke så veldig lovende ut da Karma og jeg la i vei fra Indre Haddal. Det var litt pes i våt og dyp snø til vi kom opp på vestflanken som var bar.
Da vi var i siste kneika før Blåtind så det ut som vi var på vei over tåka men da vi ankom varden var tåka like tjukk. Det var bare å sette seg ned å vente. Apropos kneika - når varmen slipper så blir den kneika lei uten stegjern. Jeg går aldri denne veien på våren uten stegjern i sekken - klok av erfaring.

Etter å ha ventet i ca. 10 minutter begynte ting å skje. Da var både jeg og Karma blitt drivende våte av tåka som blåste forbi i godstogfart.
Plutselig så jeg Eidskyrja men den forsvant før jeg rakk å løfte kameraet. Så var det å vente mer. Etter hvert kom belønningen..

Vi gikk ned sørvestryggen og fikk nyte flere flotte øyeblikk som inkluderte en fantastisk bue på himmelen.

Da vi kom ned til elva klarte jeg ikke se om det var skavl ned mot Klungsdalen. Jeg lot Karma vente mens jeg beveget meg forsiktig frem.
Det så ut som gigantiske blokker skulle brekke tvert av men jeg fant en rute som ikke hadde skavler. Nede i Klungsdalen var snøen veldig pussig - det så ut som det hadde gått et kjempeskred her. Men jeg har aldri hørt om skred her så jeg vet ikke om det er varmen som har "ruglet" til snøen.

En veldig fin ettermiddagstur selv om jeg kunne ønsket meg MER blå himmel fra toppen...