Vallee Blanche + Glacier des Periades (18.03.2016)

Ble med på en gruppetur arrangert av Rob Jarvis, en guide jeg har vært på tur med før i Chamonixområdet. Vi traff Emma og Richard på Aiguille du Midi-heisen kl.8 denne fredagen og planen var å kjøre ned Vallee Blanche mot den italienske siden for å finne god snø. Var ikke den koseligste tur opp i heisen sammen med tusenvis av andre skikjørere og turister, altså trangt og lite plass for å bevege seg. Det var godt å komme seg ut i den friskere og tynnere luft på den øverste stasjonen på over 3800m. Kjente litt på høyden da vi tok på sele og sånt. Men fint, fint vær og ganske mildt, bare -8 her oppe. Var litt annerledes å gå ned ryggen fra Aiguille du Midi nå på vinterstid. Hele ryggen hadde blitt veldig 'pedestrianised' med tau for folk å ta tak i, det var som å gå ned trappa på kjøpesenteret (kanskje ikke helt det samme, men det føltes som den typen opplevelse...). Da vi var ferdig og kommet ned til platået, tok vi skiene på og begynte nedkjøringa. Det er flere variasjoner/alternativer for å kjøre ned Vallee Blanche, og vi kjørte den Gros Rognon rute som tok oss forbi Mont Blanc du Tacul og ned på Glacier du Geant. Fantastisk utsikt mot den berømte Dent du Geant ('Giant's tooth' på engelsk), men skiføret var ikke noe å skryte av. Med så mye besøk av skiturister var det stort sett som å kjøre i en humpete alpinbakke og det var ikke et eneste gram med løssnø. Men det var likevel kult å kjøre i disse omgivelsene med tøffe topper rundt oss!

Planen ble endret underveis da vi så at det var allerede mange nedkjøringsspor der vi hadde tenkt å gå opp/ned, så vi siktet oss mot Glacier des Periades som så ut til å tilby masse muligheter for bra skikjøring i pudder. Måtte kjøre ned først til foten av breen før vi tok en liten matpause og tok på skifeller her. I nederste delen av breen var det ganske elendig snø, en blanding av både vindskare og solskare, men jo høyere opp vi gikk jo løsere snøen ble. Det var ekte puddersnø etter hvert! Tempoet føltes litt sakte, men derimot hadde jeg mye kraft igjen i beina for å nyte nedkjøringa. Det var noen andre folk i området, noen på vei opp til Col du Tacul og andre som fortsatte opp renna til Breche Puiseaux, men det var ellers ikke så folksomt rundt her. Fikk nyte så mye av pudderet som mulig, men høydemeterne gikk fort og vi vart snart tilbake på den vanlige løypa i Vallee Blanche. Det var litt antydning til fin vårslusj noen plasser men mesteparten av turen ned var alpinbakke-forhold .