Påskerusling på Vidda (22.03.2016)

Vidde-påske i år også. Først en runde med utgangspunkt i Dyranut, med gradvis økning av komfort. Først et stykke i vekslende vær, tidvis whiteout og tidvis sikt, blåste en del her og der, men ble fint på kvelden. Teltet første natta, etter å ha gått halvveis mot Hadlaskard.

Neste dag var det strålende sol, skikkelig påskevær. Med Hårteigen i sikte fortsatte vi til Hadlaskard. Fint føre, ganske hardt, så pulken gled fint. Men litt vanskelig å holde farten nede i de lange bakkene på slutten av dagen. I stedet for å la pulken velte under sikk-sakk-travers, kjørte jeg like godt rett ned. Den veltet da også, for å si det sånn. Vel framme på hytta var halve gruppa klar for å slumre foran peisen, mens jeg ivret etter å slippe pulken litt og komme meg opp på en av toppene. Fikk med meg en, og så gikk vi opp til Kisteskarnuten som ruver over hytta. Veldig hardt føre, så ble et lite parti til fots i forblåst ur der skaresnøen var for bratt. Fin utsikt i solnedgangen. Jeg vil på Hårteigen en gang! Ned kunne vi holde skia på, men det ble en øvelse i infernalsk ploging og skrensing på blafrende ski, så anklene fikk kjørt seg. Ikke så mange på hytta, og hyttevakta hadde bakt kake til oss!

Dag tre gikk vi til Sandhaug. Bygevær, så det var en del flott lys, men siste del over seks km vann med gråvær og hytta i syne tok en evighet. Fin hytte dette også, ganske liten til å være betjent, og veldig god mat til å være midt ute på vidda!

Så gikk vi opp igjen til Dyranut. Nok en dag med vekslende vær. Blåste opp, så lunsj ble i teltet når det bikka 15 m/s. Skikkelig kladdeføre etter hvert, samma hva man smurte med. Framme ved bilene, som stod parkert et stykke unna selve hytta, tok vi farvel med gruppas fjell-trainee, som skulle hjem til by-påske. Vi tre andre fortsatte noen dager til, men siden det var meldt veldig mye vær her midt ute på vidda, kjørte vi ned mot Haugastøl, og teltet på kite-vannet.

Neste dag prøvde vi å dra på semi-anmeldt hyttebesøk, men ingen var hjemme, og ikke svarte de på telefon, så vi satt utenfor og venta dritlenge. Ymse innbruddsforsøk førte ikke fram, men vi prøvde akebrettene deres. Til slutt gikk vi lei og gikk opp igjen. Fikk senere på kvelden høre at de hadde vært i badeland... Litt før vannet gikk vi forbi noen snøhuler, men der var det heller ingen hjemme, så da tok vi inn der. Greit med tykke vegger nå som vinden tok seg opp, men de var ganske sammensunket, så det var lavere under taket enn i teltet.

Så var vi kommet til dag seks, og vi gikk til Krækkja for å kjøpe kanelbolle. Krækkja har ikke kanelboller, så det var litt skuff. Trøstespiste potetgull og solo. Vi skulle ikke bo der, så vi gikk tilbake. Det blåste sånn 10 m/s, litt motvind på vei til, men tilbake gikk det lettere. Og været var egentlig ganske bra, det var god sikt og sol og sånn. Valgte likegodt å telte på kite-vannet en gang til, siden vi hadde tenkt å kjøre tidlig til Oslo neste dag. Ville unngå påskekø, så de to andre rakk toget. Nå var vannet tomt for kitere. Rart tenkte vi, kanskje alle spiser påskelam. Men det viste seg at veien var stengt. Vi hadde visst gjort rett i å kjøre fra Dyranut, for der var det nesten storm, og innslag på Dagsrevyen og greier.

Siste dag var det bare å skli over vannet, og pakke bilen. Nå var det kolonne, selv om været var helt strålende der vi var. Så vi kjørte bare nedover, og møtte akkurat kolonna som kom opp, og så fikk vi kjeft av brøytebilen. Jada, regler er regler, men det føltes litt malplassert når det var blå himmel, svak bris og veien nærmest var bar det lille strekket vi kjørte. Ble litt redd de skulle være vrange og la oss vente ved bommen til kolonna kom tilbake, men slapp heldigvis ut. Det stod jo sikkert 100 biler på hytter rett innafor bommen, så vi var neppe de eneste. Jeje.

Bra påske!