Nordre Sætretind på ski (03.04.2016)  

Peakbook-tur nr 99, faktisk. Det hadde jeg ikke lagt merke til. At jeg nærmer meg et aldri så lite jubileum. Det er neppe alt som er registrert, men etter at jeg meldte meg inn så tror jeg jeg har fått med det meste.

Uansett, denne rapporten skal ikke handle om det. Den skal handle om topptur i Sunnmørsalpene en søndag der værgudene viste seg fra en god side, noe som har vært svært sjeldent for mitt vedkommende siste månedene.

Start date	03.04.2016 11:50 (UTC+01:00 DST)
End date	03.04.2016 15:08 (UTC+01:00 DST)
Total Time	3h 18min
Moving Time	3h 18min
Stopped Time	0h 0min
Overall Average	3.0km/h
Moving Average	3.0km/h
Distance	9.9km
Vertical meters	1,159m

Harald Haugen var mitt turfølge, og vi ble enige om at Nordre Sætretind var en fin topp. Jeg hadde egentlig satt Randers topp øverst på min "to do"-liste, men Nordre Sætretind hadde jeg ikke vært på, og da er jeg jo ikke så vanskelig å be. Har jo sett på den toppen tidligere.

Vi kom oss av gårde hjemmefra kl 09, og var klare parkert ved den Tussastasjonen et stykke forbi Standalseidet ned mot Standal en times tid senere. Alt var fryd og gammen, helt til...

...min distréhet nok en gang ødela. JEg hadde glemt noe, såklart. Og denne gangen var det noe alvorlig. Ikke skiene, men det kunne like godt ha vært de. Jeg hadde glemt fellene. Der var ikke noe annet å gjøre enn å ta turen hjem, nesten to timer ekstra med kjøring, for å hente dem. Harald gikk såklart. Jeg byttet på å kalle meg selv en idiot, samt å trøste meg selv med at dette kom til å bli en tur som var verdt å kjøre tre timer med bil for å oppleve under fellehentingen.

Dermed var klokken nesten 12 før jeg var klar. Jeg fikk melding om heftige temperaturer så jeg droppet stillongsen, og startet opp i kunn skallbukse og svært tynn ulltrøye. Det funka hele veien til toppen, og jeg kunne trolig gått i t-skjorte omtrent helt opp. Med andre ord så var det lite vind, og litt sol på veien opp.

På/under toppen var der folksomt. Der var et arrangement som hadde et kobbel skiturister fra Tyskland, Sverige etc. Tror det var Bergans/Devold som stod bak. Det betød egentlig at dalen som man gikk opp nesten uberørt, tipper 6-7 hadde gått der før meg (1 før Harald), var ganske oppkjørt da jeg skulle ned. Den store gruppen hadde gått opp fra andre siden via Kvanndalen, men tok turen ned via Fladalen. Føret var ikke helt perfekt, men mer enn godt nok til at man fikk en veldig bra nedkjøring i litt blandede forhold slik som er vanlig på disse vårturene. Helt til topps kom vi oss ikke. Da måtte man ha både stegjern og isøks. Jeg hadde ingen av delene. Det er på vei i posten etter at jeg fant ut at mine stegjern ikke kan monteres på mine slalomstøvler. Så siste biten opp til toppen får bli til neste gang.

Resten av turen fortelles som vanlig i bilder.