Bitihorn med flere småknatter (06.04.2016)

Måtte bryte med en fryktelig migrene-perioden, og bare komme meg ut på tur. Været var sånn halvt om halvt, men nå skulle lista med sommerens kremtoppjakt i Valdres fullføres. (Den er tidsbestemt til å gjelde fra juni, men jeg satte meg i hodet å besøke alle toppene på ski, og det har jeg gjort. Det er bare på Bitihorn jeg ikke fikk maks vintervær.)

Har aldri gått Bitihorn på ski fra nord, så det var da noe nytt. Med kortfeller gikk det utmerket i starten; fuktig snø på fast såle. Halvveis oppi lia ble det tørr snø, og noe løsere såle. Burde kanskje skifta til helfeller, men går jeg brattere, får jeg ofte gnagsår på hælene.

Rolig tempo, men omtrent kjemisk fritt for pauser, nådde jeg toppen i tjukke skyer etter ca 2 t. Skrev meg inn i boka, og satte kursen ned igjen, hvor jeg la veien ut til nordtoppen. Et fint bilde av overhengende skavler på nordryggen på Bitihorn her:

Lett videre og ned mot bilen, hvor sola dukket fram, og jeg tok en matpause på 10-15 min. Siden sola nå viste seg litt, og jeg hadde ingenting annet å gjøre på kvelden, forlenget jeg turen litt, ved å stikke oppom Bygdinhøgda, og seinere på andre siden av hovedveien; Brubergi sør og Brubergi. Sistenevnte har to toppunkt som virket like høye, og gps-en viste samme høyde også. Den sørligste av de to ligger akkurat på grensa mellom Øystre Slidre og Vang, og har den største varden. Men kartet har markert for nordtoppen, så da opprettet jeg pbe-et på peakbook her, jeg.

4 t på tur, rolig men effektiv bruk av tida: Inkludert matpausa målte stopptiden på gps-en min 24 minutter i dag.