Snarveien til Skalhogg - Lardal (24.04.2016)  

Opprinnelig hadde jeg tenkt å gå denne turen med start fra parkeringen øst for Merkedammen. Kvelden i forveien leste jeg noen turbeskrivelser her på Peakbook, og kom over nettsiden huldresti.no som tar for seg huldrestier i Lardal kommune. Der tipset de om å starte fra vest, med parkering ved Flåtavannet. Det skulle være en barnevennlig og langt kortere tur enn fra Merkedammen. Det passet igrunn bra siden Frida inviterte med seg William, en nabogutt på samme alder som vi aldri hadde gått på tur med tidligere. I tillegg var Grete med, men ikke Julie. Hun ble oppringt av ei venninne rett før vi skulle dra, og ble satt igjen hos henne.

Fra Lier kjørte vi til Hvittingfoss, og så videre sørover langs Lågen til Svarstad. Ifølge nettsiden om huldrestier skal man betale bomavgift ved gården Berg litt sørøst for Svarstad. Vi fant enkelt avkjøringen til Lindsverkveien, og ganske riktig ved gården Øvre Berg er det en manuell bomkasse hvor det kostet 50 kroner for personbil. Grusveien videre østover hadde bra standard, og ved Flåtavannet var det parkering med plass til en del biler. Til og med en benk å sitte på var det utplassert der. Vi tok en liten matbit der før vi begynte å gå.

I starten fulgte vi traktorvei/grusvei til Rososetra. Deretter mer traktorvei som etterhvert ble noe sølete, før det dukket opp et skilt til venstre hvor det sto Skalhogg. På samme skiltstolpe var det også merket "Huldresti Lardal" med ei hulder gravert inn, så vi var definitivt på rett vei. Fra nå av ble det langt mer stigning. Fin sti oppover, som tidlig går tett forbi to brakkelignende bygninger som hadde sett bedre dager med tanke på maling. Oppe på topplatået går stien rett mot utsiktspunktet lengst sør. Jeg fikk turfølget til å dreie skarpt til venstre og forlate stien et lite øyeblikk, så vi først kunne notere oss høyeste punkt på Skalhogg (424). Da ble det ca 200 meter vandring i lyngen bort til der toppen liksom skulle være. Ikke lett å finne nøyaktig høyeste punkt, for det er jaggu flatt der. Vi satte oss ned der trig.punktet er markert på kartet og tok en liten drikkepause. Et par plankerester var alt jeg så av det som har vært trig.punktet.

Været var litt skiftende denne søndagen. Kjølig i lufta, med noen korte gløtt av sol innimellom bygeskyene. Da vi hadde kommet oss til utsiktspunktet lengst sør, begynte det å hagle og snø lett, så det var absolutt ingen sommer ennå. På utsiktspunktet skrev vi oss inn i boka som er i en kasse der, og barna fant en geocache like ved. Nå så vi godt Merkedammen og parkeringen på østsiden av vannet som kunne ha vært vårt utgangspunkt.

I det kalde vårværet var det ikke så fristende å bli værende lenge ved utsiktspunktet. Frida og William tok et par runder med gjemsel, før vi i lett snøvær og haggel ruslet den godt blåmerkede stien tilbake og ned mot Rososetra og Flåtavannet. Flere steder langs stien begynte hvitveis og noen blåveis sånn smått å blomstre. I de mest skyggefulle områdene i skogen lå det ennå igjen noe få snøflekker, og de ville nok ikke forsvinne med det aller første. Minus om natta og noen få plussgrader om dagen er ikke vårsnøens verste fiende...

PS! GPS-sporet nedenfor gjelder kun fra toppen av Skalhogg (424), til utsiktspunktet og ned til parkeringen ved Flåtavannet. Ruta opp til toppen på 424 moh var stort sett helt lik, bortsett fra på topplatået hvor vi fulgte stien videre mot utsiktspunktet lengst sør et lite stykke før vi snudde nordover mot toppen. På returen ble det en strafferunde bortom høyeste punkt (424) da jeg hadde glemt igjen teleskopstavene der...