Endelig tosifret antall plussgrader lokket meg på nytt ut på tur. Ida var trofast med og vi fikk omsider nyte stillheten på vei oppover veien fra parkeringsplassen. Det var til tider veldig varmt og snøen var så godt som borte på veien. Oppe ved masta begynte det imidlertid å blåse ganske friskt. Jeg trasket over snøen og bort til Lauvhornet, fin topp det også. Retur derfra til masta, der vi fant oss en benk i le for vinden. Der satt vi lenge og vel og nøt nistematen. Sola tittet fram igjen og det var rett så koselig å endelig å få nyte matpausen på tur. Da maten var fortært gikk jeg eggen bort til selve Skalten. Derfra tok jeg snarveien rett nedover ura ned til veien. Ida sov godt i meisen, på vei opp og ned, men måltidet på toppen gikk hun ikke glipp av!
User comments