Høyest i Andorra (03.05.2016)  

Årets ferietur med kona, uten barn, ble lagt til Andorra (4 dager) og Barcelona (2 dager). Vi leide en MiniCooper S for å kjøre fra Barcelona til Andorra La Vella, en ordentlig "morobil" som ikke kan leies når en har med barna.

Etter en liten dagstur sammen med kona i naturskjønne omgivelser like utenfor hovedstaden (dalområder som står i Unescos verdensarvliste), hadde jeg avsatt en dagstur til nasjonstoppen. Ettersom det fortsatt var mye snø høyere opp i fjellene, var det uaktuelt for min bedre halvdel å være med.

Kjørte tidlig om morgenen til Arinsal, og parkerte ved avkjørselen rett etter første tunellen i enden av byen. Været var knallbra, og jeg startet med å følge grusveg/kjerreveg som etter hvert gikk over i en sti. På ca. 1850m begynte snøen å dukke opp, og dermed var det ikke så greit å følge stien lengre (naturlig nok). Heldigvis var det noen få dager gamle spor som jeg fulgte videre slik at jeg slapp å gruble på stivalget videre oppover. Det var relativt tungt å gå på snøen, ettersom jeg regelmessig sank igjennom til godt over ankelen, og noen ganger til knes.

Dette ble noe bedre når jeg kom opp i større høyder, men selv der var det større partier hvor jeg sank igjennom. Derfor ble dette en av de mer slitsomme toppturene jeg har hatt.

Etter å ha passert innsjøen under selve toppen, så jeg at sporene fortsatte rett fram, og ikke dreide mot høyre, som jeg antok skulle være toppen. Etter å ha vurdert begge toppene, synes jeg den til venstre (som sporene gikk mot) kanskje var litt høyere, så jeg fulgte etter. Da jeg hadde knappe 100 m igjen til toppen, forsto jeg at jeg gikk mot feil topp ettersom den andre da tydelig var høyere. Jeg fortsatte imidlertid helt opp. På tur ned skrådde jeg ned mot skardet mellom de to toppene. Her var det et litt bratt snøparti som fikk opp pulsen litt. Deretter var det bare å gå langs eggen til toppen.

Utsikten var flott pga. det fine været. Jeg antok at det var mulig å se selve hovedstaden i Andorra fra toppen. På turen ned fulgte jeg eggen nesten hele vegen, og dreide av ned mot sporet opp da jeg hadde passert vannet. Den var fin og passe luftig for undertegnede.

På tur videre ned forsøkte jeg å "gønne på" med lange steg, men med gjennomtråkk til knes og vel så det innimellom, ble det flere bråstopp, så jeg roet ned tempoet. Med fjellskoene full av snø, var det godt å skifte til joggesko da jeg kom fram til bilen. Jeg så ingen andre i fjellet denne dagen.