Juvasshytta-Ytterdalssætra om Galdhøpiggen og Porten (15.05.2016)

Written by Kaare_70

Map
Ascents Galdhøpiggen (2,469m) 15.05.2016
Søre Heimre Illåbreatinden (2,175m) 15.05.2016
Bakarste Storgrovhøe (2,259m) 15.05.2016
Fremste Storgrovhøe (2,253m) 15.05.2016

Et aldri så lite jubileum: tiende pinsetur for oss Rogalendinger i Jotunheimen på rad! Denne gang, med lavvoen i Bøverkinnhalsen, fikk vi ideen om å kjøre en bil til Juvasshytta og en ned til Ytterdalssætra ytterst i Leirdalen og gå over breene fra A til B. Fordi vi hadde en gråværstur fra Ytterdalssætra og opp Heimre Illåbreen i fjor pinse, visste vi at skardet mellom de to Heimre Illåbretindane var greit passerbart. Som tenkt, så gjort!
Vi startet fra Juvasshytta ca. kl. 09:45 med de høyeste toppene delvis innhyllet i skyene, bl.a. var turens første mål, Galdhøpiggen, ennå skjult. Men vi ante at det kunne bli klart til vi var oppe. Vi fikk en fin tur opp til og over Styggebreen, og vi var blant de første på vei denne morgenen. Etter fire sommerturer til Piggen for min del, var det på tide å gå til topps på snøføre. Og ca. kl. 12:30 var vi oppe ved hytta; da hadde det allerede vært skyfritt en stund. Og slikt vær på Piggen er alltid en like stor opplevelse, med hele Jotunheimen for våre føtter.
Vi var blant de første som kom opp og tok oss god tid i hytteveggen. Bl.a. ble det fortært en flaske cider jeg egentlig hadde tenkt å spare til 17. mai, og så fikk Øyvind gleden av å servere nykokt kaffi på 2469m. Etter hvert krydde det av folk nede på Styggebreen, og også på Piggen.
Men vi måtte videre, og det gikk kjapt å komme seg bort til Porten. Her var det mange som skulle ned samtidig, og det tok derfor endel tid. Flere med meg brukte lang tid, for det er sannelig en lang sklitur ned på Storjuvbreen om man først kommer på gli.
Storjuvbreen er alltid like mektig, med stortopper hvor man enn snur seg. Denne dagen skulle jeg oppom Søre Heimre Illåbretind, som ble satt igjen sist vi var her. Toppen ble lett nådd fra sørsiden om lag kl. 16:15.
Vi rundet toppen til skardet på nordsiden, hvor vi kjente oss godt igjen fra fjorårets besøk. Som den gang, gikk det greit å komme seg ned på Heimre Illåbreen, og det gikk radig nedover i kanten av breen. Nå stod dagens hovedmål for tur, nemlig Storgrovhøene og -tinden. I stedet for å renne helt ned til det snøkledde draget som går opp til Storgrovhøene og gå opp på ski, sparte vi noen hundre høydemetre ved å sette igjen skiene og gå opp i ura. Vi fant en veldig fin oppgang, akkurat der det var mulig, og om lag kl. 18:30 stod vi på Bakerste.
Og for en kremtopp i dette finværet! Panorama over Storjuvbreen, med alle stortoppene og kong Skardstind like ved, og med den stilige Storgrovtinden like nedenfor. Men jeg kjente at så seint på dagen og med snøkledde sva, ville ikke Tinden bli min denne kvelden. Bare to av oss fire kløv derfor ut på den, mens vi andre fortsatte til Fremste.
Returen ned urda og Heimre Illåbreen gikk fint, og vi kjente oss godt igjen fra i fjor. Skittent og uinnbydende brefall, og bratt ned det siste stykket til barmark, så en liten times vandring ned til ventende bil ved Ytterdalssætra. Dette ble en opplevelse for alle, og virkelig en anbefalt finværstur blant noen av. Jotunheimens stortopper.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.

Advertisement