Åsraid SØ for Fetsund: Kukollen, Nordre Ringkollen ... (19.05.2016)  

Ettermiddagen var satt av til tur. Denne gangen skulle jeg ta i litt (til å være meg), og gå en lengre runde på noen åser sørøst for Fetsund i Akershus. Langturer til skogstopper kan bli slitsomme og tidkrevende i lyng og buskas, men heldigvis så det ut til at jeg kunne følge veier og stier mye av den planlagte rundturen.

Etter en liten kjøretur rett fra jobben i Oslo, endte jeg opp med å parkere i en liten lomme langs fylkesvei 169 ved myrene Fuglemåsan og Sagmåsan. Da hadde jeg først sjekket ut veien i Bjørndalen litt lenger øst, men her er det bom, som nå riktignok sto åpen. På bommen hang kun en beskjed om at veien ville være stengt i forbindelse med vårløsningen. Jeg turte ikke å kjøre inn, selv om jeg hadde en følelse av at bommen ville forbli åpen. Eneboligene like ved var folketomme, for ellers hadde jeg planlagt å spørre der om bommen kunne bli låst i løpet av dagen. Ja ja, lenger å gå, og mer trim. Det hadde jeg ikke vondt av.

Været var delvis skyet med noe sol da jeg forlot bilen. Det var en fare for regnbyger, og det skulle jeg få merke etterhvert... Helt i starten trasket jeg over noen myrområder (Bikkjetjenn og Vegmåsan) før jeg fant en sti som jeg fulgte til grusveien som endte ved Sloremåsan/Storemåsan. Nå langet jeg ut, og kunne følge grusvei mesteparten av etappen som gjensto til Kukollen (343). Et sted kuttet jeg strekningen ved å gå rett gjennom skogen, og på slutten mot toppen gikk jeg i lettgått skog. Et bygeområde truet over Østmarka i vest, og rett før toppen merket jeg de første regndrypp. Det stoppet midlertidig opp mens jeg var på den nokså kjedelige toppen av Kukollen (343).

Nå siktet jeg mot en traktorvei som skulle gå litt øst for Kukollen (343). Jeg kom meg ned en bratt skrent før Ulvegårdsmyrene, og idet jeg nådde traktorveien, som egentlig var skogsbilvei i virkeligheten, satte regnværet inn. Det vedvarte mens jeg labbet sørover mot Rundtjerna. For å kutte distansen, skar jeg etterhvert av skogsbilveien og gikk i noe ulendt terreng mot veien som går nordover mot Vestre Jarsjøen. Her så jeg på kartet at det skulle gå en bratt skrent langs med denne veien, men ut fra detaljkartet med 1-meters høydekoter, så jeg at det kunne gå an å komme seg ned et sted ihvertfall. Det stedet fant jeg, og der gikk det sannelig en svak sti ned. Jippi, dagens forventede crux var passert. Nå økte jeg farten igjen mot neste topp: Hærfangen (334). Opp til den gikk jeg kun siste biten utenfor vei, men der var det til gjengjeld ganske bratt også. Hærfangen (334) var en langt finere topp en Kukollen (343), og attpåtil skinte nå sola. Denne toppen var faktisk litt kul, med noe utsikt i flere retninger. Dette skulle vise seg å bli dagens fineste toppopplevelse, og det på dagens laveste topp...

Fra Hærfangen (334) fulgte jeg fin traktorvei ned mot myra Slorene. På kartet kunne jeg se at traktorveien gikk over myra, så jeg satset på å følge den over myrområdet. Det kunne jeg bare glemme nå! Traktorsporene var en innsjø, og det var altfor dypt for mine fjellsko. Da ville jeg hoppe fra gresstue til gresstue til høyre for sporene istedet. Jeg sonderte med teleskopstavene, og som fryktet, her måtte jeg passe meg. Et par steder sank stavene lett ned, og langt ned. Dype gjørmehull jeg helst ikke ville nedi. Med stavene til hjelp kom jeg trygt over, men det var vått nok via tuene på myra også. Og nok en gang var jeg sjeleglad for å ha med stavene på tur!

Videre var det god traktorvei opp til sadelen mellom Nordre og Søndre Ringkollen. Jeg fulgte først sporene etter skogsmaskiner opp mot Søndre Ringkollen (350). Sporene gikk nesten helt til toppen her. Retur samme vei ned til sadelen igjen, hvor jeg nå gikk nordover i en traktorvei et lite stykke, før jeg delvis fulgte svak sti oppover mot Nordre Ringkollen (380). Stien mistet jeg etter oppgangen i en kløft med tett skog, og vandret siste meterne i lyngen til dagens høyeste topp, Nordre Ringkollen (380). Ingen jubelsprell over utsikten her heller, men nå tok jeg en liten matpause. Jeg måtte ha i meg en skive og litt drikke før jeg vandret videre.

Bort til neste topp med det snodige navnet Trøkkpå (352), kunne jeg følge veier og stier nesten hele strekningen. Bare de siste 100 meterne til toppen gikk jeg offroad, og den første biten ned fra Nordre Ringkollen (380). Toppområdet på Trøkkpå (352) er ganske stort og flatt uten noe tydelig høyeste punkt. Jeg slentret litt rundt oppå der, og hivde i meg en skive til med leverpostei.

Jeg vandret raskt tilbake nedover traktorveien i retning Abbortjenn, og svingte til venstre opp i den smale dalen som leder bort til Tverrtjenna. I løpet av dagen hadde jeg sett mange av disse små jakttårnene med kamuflasje. Rett før jeg nådde et nytt sånt lite tårn, tok jeg opp til høyre på nok en traktorvei som hadde kurs mot Røysekollen (375), mitt neste mål. Nå gikk det tyngre, og da traktorveien ganske fort forsvant i terrenget, ble det lyngsubbing i rolig tempo opp til Røysekollen (375). En topp som mangler fattige 4 meter på å være en rød nål på Peakbook-kartet... Mer spredt skog her oppe, så her var det nesten noe utsikt innimellom trærne. Denne toppen var av de bedre.

Dagens tyngste etappe kom nå bort til kommunetoppen i Fet - Sørvest for Røysekollen (348). Her fant jeg ingen stier å følge, og det ble litt høyere kneløft gjennom skog og lyng. Jeg brukte detaljert kart på mobilen aktivt for å unngå små stup ned fra Røysekollen (375), og for å finne strakeste veien. Rett før jeg nådde høyeste punkt i Fet kommune, skvatt jeg kraftig til da en større fugl skrek til og flakset opp 2 meter foran meg. Der lå 8 brune egg i et lite rede. Jeg gikk rolig videre og håpte at moren kom raskt tilbake. Like etter nådde jeg toppvarden med geviret oppå, som markerer Sørvest for Røysekollen (348).

Klokka nærmet seg 8 på kvelden, og det var på tide å komme seg tilbake til bilen. Først ville jeg raskest mulig ned til veien i Bjørndalen. Også her var det tydeligvis en lang, bratt skrent på tvers av retningen jeg skulle gå. Igjen zoomet jeg maks inn på kartet og fant greit en lett vei forbi skrenten. Nå så jeg noen blå bånd på trærne og en liten sti som jeg fulgte et stykke nedover. I et hogstfelt mistet jeg stien og båndene, men kom litt senere inn på en traktorvei/sti som gikk ned til grusveien i Bjørndalen. Yes, endelig kunne jeg øke farten en del. Det gikk radig nedover Bjørndalen. Like før bommen ville jeg kutte distansen litt til og svingte inn i skogen igjen for å komme inn på fylkesvei 169 litt nærmere bilen. Jeg sparte nok ikke noe tid på det akkurat, men det var rimelig greit å gå i skogen her. Ved eiendommen Saga nådde jeg fylkesveien, og gikk mest i grøfta langs veien tilbake til bilen. Det kom stadig kjøretøy i høy fart på veien, så da ville jeg helst ikke gå der. Veldig godt å nå bilen etter nesten 2 mil i skogen. Jeg fikk skiftet til tørre sokker og en ren t-skjorte, før jeg kjørte hjem til Lier igjen. Herlig å gå en litt lengre tur igjen!

Startzeitpunkt	19.05.2016 14:11 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	19.05.2016 20:48 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	6h 37min
Zeit in Bewegung	5h 12min
Pausenzeit	1h 24min
Gesamtschnitt	2,9km/h
Bewegungsschnitt	3,6km/h
Entfernung	19,0km
Höhenmeter	620m