Berbuskamben. Alene, (19.05.2016)  

I år er det første år med senilferie. Den skulle jeg bruke på meg selv i følge gutten. Det ble bare et par dager av uka, men noen topper skulle jeg prøve å få tatt, fylkestopper, Totentopper og et par Sør-Trøndertopper.

På ettermiddagen reiste jeg til Orkanger og parkerte nær Togstad og småjogget oppover jordet og inn i skogen og opp til toppen, iallfall det jeg trodde var på toppen på Skardsberget, men den gang ei. Det høyeste punktet var nok 160 m lenger vest. Når jeg var der var jeg imidlertid helt sikker på at jeg var på toppen, men med GPS ser en jo i ettertid at en ikke har vært på rett plass. I parentes bemerkes her at jeg ikke benytter meg av GPS ute i skogen. Da er det papirkart og kompasset som gjelder. Det er liksom litt morsommere slik. Vel, noen ganger benytter jeg meg nok av GPS for å være sikker på at jeg virkelig er på toppen på slike flate topper, men altså ikke denne gangen da jeg ikke var i tvil i det hele tatt. Litt harmelig dette her, men det er jo ikke akkurat det verste som kunne skje dette da!

Jogget ned igjen og parkerte ved Berbu, ved p-plassen for bygdetunet, og småjogget raskt opp på Berbuskamben. Her var jeg i tvil om det virkelige toppunktet og virret litt rundt for å være sikker på at jeg var på toppunktet,

To halvfine skogstopper dette her og deretter satte jeg meg i bilen og kjørte til Hof i Vestfold for å stikke opp på fylkestoppen i Vestfold, Vestfjellet.