Styggedalstinder og Gjertvasstind (26.05.2016)  

Helt fantastisk tur til Styggedalstindene og Gjertvasstinden sammen med Morten og Coni.

Morten plukka meg opp hjemme ca halv åtte på kvelden, og vi reiste til Helgedalen. Der ble det enkelt friluftsliv rett ved bilen med overnatting under åpen himmel. Det jeg ikke helt hadde fått med meg før vi ankom Helgedalen, var at Coni hadde lyst til å gå en mere direkte variant til Styggedalstindane. Opp snøflanken mellom toppene... Tenkte litt på det før jeg sovna... La oss kl 23.00 og fikk faktisk sove godt i noen timer før vekkeklokka ringte kl 03.30. Men det var overraskende greit å stå opp da - lett motivere seg for slik en tur i det været som venta oss!

Klokka fem over fire var vi klare for avgang. Med tung sekk, isøkser, stegjern, ski, staver og randoneesko på ryggen bar det i veg på sykkel. Sykle med tung sekk blir nok ingen ny favoritt-øvelse. Men vi hadde god nytte av sykkel både på veg inn, og spesielt utigjen. Sykkelen ble med opp igjennom noen svinger og høydemetre før det ble mere snø i vegen og vi tok føttene fatt. Ikke mange hundre meter senere kunne vi spenne på oss skiene.

Morten hadde god fart på fjellskia på morrakvisten, og jeg måtte ta i for å prøve å holde følge på rando. Vi var litt seint ute da det var avtalt at vi skulle møte Coni på ca 1600-kota på Styggedalsbreen. Når vi nærma oss, litt for seint ute, hadde vi fortsatt ikke sett Coni som skulle komme over bandet nedenfor Nordre Skagastølstind for å kjøre ned på Styggedalsbreen. Men plutselig dukka han opp over kanten, og da var det ikke mange minuttene før han var nede ved oss. Perfekt timing!

Var en litt bratt bakke opp fra Styggedalsbreen til Gjertvassbreen - nedre del gikk greit på ski. Men øvre del var såpass bratt, at vi tok på stegjern. Dels for å få testa dette før den bratte, LANGE, flanken som venta oss etterpå - der bør en IKKE tråkke ut stegjernet!

På igjen med ski de neste 200 høydemetrene opp Gjertvassbreen, til "innsteget" mot flanken vi skulle gå. Her ble det frokost ved 7-tida, med utsikt mot den bratte, fryktinngytende flanken vi. Jeg og Morten så ingen grunn til å drasse skia opp på ryggen, så det var kun Coni som hadde med de opp. Vi la også igjen et lite "depot" med diverse saker her for å ha litt lettere sekker opp her. Det var med en viss skepsis, hvertfall for meg, vi forlot frokost-plassen!

Første del var ikke så bratt, og starten gikk i grunn veldig så greit. Men vi så lengre opp i flanken at det venta brattere terreng. Artige is/snøformasjoner ble passert. Og allerede nå så vi at det begynte å bli et stykket nedigjen til skia, selv om vi visste at vi hadde bare gått en bitteliten del av flanken! Vi passerte en bresprekk, og her begynte det for alvor å tilta med bratthet, selv om det fortsatt gikk veldig greit. Når vi etter enda en stund så bort til Nordre Skagastølstind, og så vi var på omtrent samme høyde som den, visste vi at det fortsatt var igjen ca 200hm. Sinnsykt store dimensjoner! Oppi der var det greit å være med kompetente snø-folk. Coni mente snøforholda stort sett var rundt 80%, og jeg skjønte at i praksis er det vel nesten aldri 100%. Dette er nok hans private snøskala, men jeg var godt fornøyd med 80% og tenkte at dette går helt fint så lenge en ikke gjør noe feil. For det var ikke rom for feil der - det hadde resultert i en aketur på nærmere 400hm... Mot slutten av flanken ble det enda et hakk brattere, og der ble også snøen mye hardere noen opptrinn. Der måtte øksene til pers - men de satt som støpt, og det var ingen problem å hale seg opp det harde partiet, før det igjen ble litt løsere, og enkelt opp på eggen. Oppsummert gikk dette mye greiere enn på forhånd frykta.

Her ble vi møtt at et syn av de skjeldne! Er vel i grunn alle fjellinteressertes våte drøm å nyte utsikten over Hurrungane fra Styggedals-ryggen i strålende sol, uten et vindpust. Coni tok fram tauet og vi bant oss sammen i taulag og rusla bortover den smale, utsatte og til dels veldig eksponerte eggen til Vesttoppen. Brukte klatre-stegjerna mine på denne turen da jeg visste de sitter 100% på rando-skoa, men de klabba til dels ganske mye. Note to self:
Neste gang på snø er det nok lurt å ta stegjerna med anti-kladdeplater i stedet.

På Vesttoppen ble det velfortjent lunsj-pause. Får liksom ikke nok av utsikten oppe på ryggen, så det ble ei god, lang pause. Ryggen bortover til Østtoppen var fin, og følte aldri på at det var utrygt det vi drev med. Ned Hammeren mot Østtoppen slapp jeg meg først ned, med tausikring. Det gikk veldig greit grunnet snøen, er høyere ned når snøen er borte. Jeg gikk først opp på Østtoppen og da var topp nr to i boks!

Bakken ned fra Østtoppen er også bratt, men den gikk veldig fint, og virka mindre bratt enn det vi hadde gjort litt tidligere på dagen. Her skulle Coni kjøre på ski, og med føre som var ned her i dag er det nok mulig jeg også kunne gjort det, selv om det er stygg-bratt. Det var uansett ikke aktuelt iom vi ikke gikk "normal-ruta" opp via Gjertvass-skaret. Hadde ikke lyst til å ha skia på ryggen over eggen. Coni fikk det i hvertfall til å se lett ut! Han er rå på ski!

Nede i Gjertvass-skaret tok vi nok ei lita pause - det er bare å nyte tilværeslen i fulle drag sånne dager! Det er skjelden å få til full uttelling med SÅ fint vær i dette område, hvertfall når en ikke har fri og mulighet for tur hver gang det er skikkelig bombe-høytrykk. Her ankom to stk når vi hadde pause. Det var en guide med en klient som skulle kjøre Sørrenna fra Gjertvasskaret på telemark-ski. Vi spurte om de skulle på noen topper, men det var ikke aktuelt. Her var det tydeligvis ski-kjøring som var viktig, og ikke interesse for topper i det hele tatt. Fra mitt syn er det veldig spesielt å være i Gjertvass-skaret, og ikke ha lyst til opp på toppene. Men kanskje er det vi topp-samlere som er rare...? Selv om jeg velger å tenke omvendt..

Fra Gjertvass-skaret er det bratt opp til Gjertvasstinden. Her gikk Morten først og tråkka spor, mens jeg hadde det behagelig i ferdig tråkka spor. Topp nr.3 i boks, og full uttelling! Utsikten herifra er også upåklagelig. Og fortsatt gjaldt bare å NYTE. Herifra dro Coni østover på ski.

Nedigjen til Gjertvass-skaret ble det rolig baklengs-gange- ikke rom for feil her. Morten gikk fortere ned og venta ei lita stund i skaret før jeg var nede. Framigjen med tauet for 2-mannslag ned breen og "normal-ruta". Vi fulgte ca sporet til guiden som hadde fortalt at vi måtte ganske langt øst på breen før vi kom over ei bregleppe. Denne bregleppa kan nok bli ei utfordring for de som evnt vil opp der utpå sommeren. Når den var passert nærma vi oss det spektakulære is-fallet. Rå norsk fjell-natur!

Vel nede ved skia venta det ei nydelig nedkjøring, først ned Gjertvassbreen - ikke bratt, men herlig kjøring. Ned brattbakken til Styggedalsbreen var nok Morten veldig misunnelig på oss som hadde Rando. Jeg kjørte ned først, før jeg ser Coni også kommer over kanten i det Morten er på tur nedover med skia på sekken. Etter værste bratta var forsert kjørte Morten ned resten av brattbakken på fjellski. Det frista ikke meg, og jeg kosa meg videre nedover med Rando - for meg var det definitivt verdt å dra med opp litt tyngre ski. Er ikke veldig glad i fjellski annet enn når det er mye slakere enn dette.. Coni skulle overigjen skaret nedenfor Nordre Skagastølstind og kjøre ned til Turtagrø på ski. Så vi takka for turen så langt og avtalte å møtes på Turtagrø for overlevering av tau og sikringsmidler. Jeg dro på nedover breen da Morten uansett kom til å ta meg igjen på det flatere partiet etter breen. Det var vel det eneste korte partiet nedigjen der det var fordel fjellski. Da var vi raskt nede vi skoa, som vi raska med oss før vi kjørte ski ned til syklene.

Behagelig trille-retur ut de siste 3 km med sykkel som gikk på ca 10 minutter. Digg slippe å gå utigjen!

Det var blitt riktig så varmt når vi ankom bilen ca halv tre etter 10,5 timer på tur. Pakka bilen og skifta til shorts før vi reiste ned til Turtagrø der det ble stekt pølser. Ikke feil avslutte med et måltid med utsikt til Storen fra Turtagrø.

Takk for turen Morten og Coni! Ord kan ALDRI beskrive den vanvittig råe opplevelsen dette var!

Nå når inntrykkene har sunket skikkelig inn er det ingen tvil om at dette er turen som går inn på første plass. Den råeste og fineste opplevelsen i fjellet til nå!

Link til Morten sin turrapport med en rekke fantastiske bilder: https://peakbook.org/tour/166353/Alt+annet+enn+stygt+p%C3%A5+Styggedals....html

Start date	26.05.2016 04:04 (UTC+01:00 DST)
End date	26.05.2016 14:33 (UTC+01:00 DST)
Total Time	10h 28min
Moving Time	8h 26min
Stopped Time	2h 02min
Overall Average	2.0km/h
Moving Average	2.5km/h
Distance	21.4km
Vertical meters	1,850m