Eggekollan rundt, på gult klister (01.06.2016)

Årets siste skitur i Lesjaområdet

Hadde planlagt 2 skiturer i dette området i år, men etter dagens tur, har jeg innsett at skiføret er slutt for denne gang.
Kjørte innover lang bomvei fra Lesja, langs Aursjøen, og parkerte på vestsida av Geitåi.
Startet oppover på vestsida av elva, etter hvert Veslgeitåi. Måtte bære skia til ca 1160moh, rett ovenfor en foss, og fortsatte deretter på til dels brede snøfelt på østsida av elva. På ca 1420, tok jeg av mot høyre og opp mot Geitåhøi. Ca 2,15 hit.

Etter å ha tatt av kortfeller, og orientert meg om ruten videre, satte jeg utfor en flott nedkjøring mot Søre Svarthåmåren. Også hit forholdsvis lett, men varmen begynte å tære hardt på snøen, delvis gjennomslag allerede. De siste 100 metrene til toppen, måtte jeg gå på beina.

Tilbake til skia, og videre sørøstover på ryggen mot Eggekollan. Dreide etter hvert nordover og opp på den nordre, og høyste Eggekollan. Også her måtte jeg gå de siste metrene på beina, men tok med skia, da jeg regna med at det var mer snø på nordøst-sida av toppen. Og det var det.

Fortsatte så ned mot bandet mot Grønliskardtind. Hadde helt fra første topp hatt på gult klister under skia, og det satt som spikra, også i motbakkene. Men glien var jo så og si null, lugga og sugde skikkelig i nedoverbakke. Vel vel, lett videre opp til Grønliskardtind. Her måtte jeg gå ca 200 meter på beina. På toppen ble jeg møtt av en fantastisk stor og forseg-gjort varde. En av de flotteste jeg har sett.

Tilbake til skia, og ned bandet mot Dyrlegan.

Videre mot Høglegan var det fullstendig snøfritt, så gikk frem og tilbake uten ski og sekk.

På returen investerte jeg i 80 høydemeter, opp til bandet mellom Eggekollan og Grønliskardtind, for å unngå alle de vassfylte, islagte tjedna lenger sør. Her var det også større østvendte snøfelt, og mindre sjanser for gjennomslagsføre. Holdt så ca 1680 moh et par km forbi midtre Eggekollan, og så opp på den søndre. Ned på sørsida her, måtte jeg også bære skia et lite stykke.

Videre greit opp til Sørhellhøi NØ. Ned mot bandet mot Sørhellhøi, måtte jeg atter en gang bære skia et stykke.

Den siste, og høyeste toppen i dag, ble også den tyngste. Varmen og det sugende føret, hadde tæret på kreftene, og det ble krabbegir-fart opp her. Været begynte også å bli truende, med svarte skyer som bygde seg opp rundt toppene her. Håpet jeg skulle komme meg et stykke nedover igjen, før tordenværet startet. Fjerna klisteret, og tok resten av drikka, før jeg satte i vei nedover

Selv om jeg hadde fjernet klisteret, gikk det i sneglefart nedover. Måtte også ta av skia flere ganger, før jeg endelig kunne følge brattere snøfelt på nordsida av Eggen og Grynningskampen. Etter hvert bratt ned mot et slakere parti, hvor jeg måtte bære skia ca 100 høydemeter. Fant så et smalt bekkedrag med snø, og fulgte dette ned til stien. Mye flott kjøring på disse brattere snøfeltene, da snøen her var kompakt.
Fulgte så stien nedover, og forbi den røde hytta og til bilen. Jeg var glad for å være vel nede igjen, og for å ha unngått både regn og tordenvær.