Hamarøyskaftet i Nordland (alene) - med hårfin margin (22.05.2016)
Written by Olepetter (Ole-Petter Andersen)
| Characteristic | Alpine climbing |
|---|---|
| Duration | 4h 30min |
| Distance | 4.3km |
| Vertical meters | 417m |
| GPS |
|
| Ascents | Hamarøyskaftet (613m) | 22.05.2016 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Hamarøyskaftet - sti fra vest (230m) | 22.05.2016 |
| Hamarøyskaftet parkering (210m) | 22.05.2016 |
Hadde lest at denne stilige fjelltoppen skulle være mulig å bestige uten tausikring på tørt føre, og hadde i grunn ikke gjort så altfor mye for å finne ut hvilke problemer som dermed ventet. Kort oppsummert var vel påstanden riktig, men her holder det ikke bare å være en erfaren tinderangler som tåler høyde og bratt terreng; du bør også ha litt klatrekunnskaper og –erfaring, og et visst ferdighetsnivå innenfor klatring – altså når du skal gjøre Skaftet alene. Det var dette siste som holdt på å gjøre drømmedagen til fiasko for meg, men det gikk - med hårfin margin!
Man kan kjøre litt lenger enn p-plassen i Halsen, og putter simpelthen 20 kr i en kasse uten noen flere dikkedarier. Har derfor opprettet ny p-plass litt lenger inne. Denne fikk jeg for meg selv denne morgenen, og la i vei på tydelig sti i maks-vær! Etter noen bratte kneiker kom Skaftet fram, og jeg gledet meg som en guttunge på julaften, men kjente også en viss nervøsitet; ville dette gå greit alene?
Skaftet angripes normalt fra sørvestflanken, i alle fall når du er alene! Det er sikkert mange andre heftigere klatreruter opp, men jeg ville ha en så enkel tur som mulig. Etter en grov ur nesten rett vest for toppen, svingte stien brått mot øst, og deretter tråkler man seg oppover på gode hyller. Jeg satte igjen sekken, og tok med klatreskoene, tau (50 m 8 mm) og to slynger, klatresele og så tok jeg på hjelmen. Jeg var OVERklar for Hamarøyskaftet.
Et grunt dieder innledet klyvinga:
Det gikk ikke mange meterne før jeg skjønte at klatreskoene kunne tas på, i det en bratt hammer åpenbart skulle forseres ca 100 hm under toppen. Det så faktisk svært krevende ut, i alle fall om man følger sprekken innerst ved bergveggen. Jeg forsøkte ikke en gang det, men valgte å klatre ut mot venstre, luftig men antakelig lettere. En soleklar «gul trekant» her, altså klatring på 2-tallet. Jeg var heller ikke helt akklimatisert for klatring hittil i år, og var ørlite skjelven her – innrømmer det.
Snart kom jeg til en bratt renne med gode tak, men samtidig var ikke dette noe sted du vil ramle ned; ny toerklatring og gul trekant.
I overkant her var det laget til to bolter for rappellfeste, og jeg skjønte at det ikke var dumt at jeg hadde tatt med meg tauet med tanke på returen.
Det blir tøffere
Etter litt lettere klyving, ble det så brått stopp: En bratt hammer med en skrå sprekk mot høyre ser så enkel ut på bildet. Det var den ikke. Jeg skjønte layback var løsningen, og gjorde et forsiktig forsøk. Underarmene ble raskt slitne, altfor slitne til at jeg kunne gå opp her uten sikring. (På returen møtte jeg en guide her, som sa opptaket var gradert 5-). Jeg måtte finne en annen vei opp, og en skorstein til høyre ble klatret, 2+ vil jeg anta, men så måtte en halvannen meter vegg traverseres hengende etter en god kant i bergveggen. Her skal man ikke falle, og jeg vil tro punktet kvalifiserer til grad 3 på tørt føre. Likte meg ikke helt usikra akkurat her, men nå kom jeg inn over 5- punktet, og så rappellfestet her. Lykkelig kunne jeg fortsette, og trodde resten var barnemat.
Jeg nærmet meg nå toppen av vestryggen, og hadde nesten innkassert seieren på forhånd, da en ny bratt hammer med en sprekk stoppet meg. 3 steiner var stablet innved berget ved foten av hammeren, slik at man kommer litt høyere opp. Layback skulle nok til her også, men for å komme seg skikkelig innpå hylla i overkant måtte jeg ha noe å holde i; og sprekken vendte feil vei. Jeg krafset og klorte, sonderte og funderte, men kom ikke opp. Lette så etter omveier, men det fantes ikke. Like der oppe var toppryggen, så dette måtte være siste prøvelsen. Nytt forsøk, men dette var langt utenfor min komfortsone usikra. Skulle jeg måtte gi meg her, da?
Jeg fant en brukbar stein som jeg kunne kile fast i sprekken i overkant, og ved å feste slyngene i denne, kunne jeg få fottak en halv meter høyere. Nytt forsøk, men enda gjensto en halvmeter og det var ingenting å gripe tak i oppe på hylla, som i tillegg helte ørlite ut mot avgrunnen.
Kunne jeg bare fått høyrefoten inn i slynga, ville jeg kunne slenge venstrefoten opp på hylla og ake meg innpå, men dette gikk aldeles ikke. Jeg gikk ned og litt tilbake, og så an situasjonen, og ante et bitterlig nederlag komme. Det var bare denne hammeren før toppen, det følte jeg virkelig.
Jeg så meg om etter flere steiner, og helt utrolig nok; utvalget var det smått med, men to steiner til hadde akkurat rett fasong! Jeg kilte den ene ned i sprekken oppe på hylla, og hadde dermed et skikkelig bøttetak for å kunne dra meg innpå. Den var imidlertid bare «i lås» så lenge jeg belastet den rett vei. Den andre steinen kilte jeg inn i sprekken nede på høyde med slyngene, og slo den fast med en tredje stein. Uetisk? Kanskje, men jeg hadde tenkt å fjerne alt sammen på vei ned igjen, om jeg bare kom meg opp.
Tredje forsøk; venstrefoten inn i slyngen, høyre opp i sprekken til steinen jeg hadde banket fast; den var bombesikker. Nå belastet jeg bøttetaket, som låste seg, og dermed pustet jeg inn; 1-2-3, og svingte meg opp og inn på hylla. Puh! Dette gikk med aller minste margin. Hadde rota i minst 20 minutter med dette punktet, og pulsen var høy, men jeg skyndte meg opp i sola oppe på ryggen, og så at det nå var lett vei til topps. Lykken var ubeskrivelig! Jeg hadde klart Hamarøyskaftet alene! 2,5 timer hadde jeg brukt. Ikke store distansen og ikke store høydeforskjellen egentlig, men for en utsikt og for en god følelse. Tryggheten jeg hadde i tauet om skuldrene var også behagelig, for bare tanken på å klyve ned igjen samme vei usikra gjorde meg småkvalm.
Tok selvsagt film i godværet av utsikten:
Ringte hjem, fotograferte og filma, før det var på tide med retur. Nå hørte jeg også folk nede i sida, og så noen hjelmer der nede. Jeg skyndte meg, for jeg ville fjerne «hjelpemidlene» som satt igjen i sprekken før noen kom opp dit. Tok ut halve tauet, og gjorde så en kort rappell (fester er montert her også) forbi den øverste hammeren, og fjerna steinene og slyngene. Men den steinen jeg hadde slått fast med en tredje stein var ikke mulig å få løs, så den fikk sitte. Naturen går vel sin gang, og det var i alle fall ikke noen kunstige hjelpemidler som sto igjen etter meg nå. (Dessuten borer de jo bolter for rappeller både her og der på Hamarøyskaftet, så dette var vel ikke så ille?)
«Og det var tur nummer…?»
Guiden for første taulag kom klatrende oppover idet jeg rappellerte forbi 5-minus punktet, og gjentok spørsmålet. Jeg forklarte at det var første gangen, mens jeg samlet sammen tauet etter rappellen. Vi snakket litt om fjell og klatring, før et nytt lag kom opp. Jeg ventet, men da også et tredje lag ville opp, ba jeg om å få rappellere ned den neste lille hammeren før de kom. Egentlig kunne jeg vel nesten klyveklatret ned, men tok en kort rappell for syns skyld. Nede ved den bratte renna tok jeg en ny kort rappell, og jammen ble det en kort rappell nede ved det første klatrepunktet også.
Snart dukket det opp en tysk familie, som åpenbart ikke hadde tenkt seg lenger. De slo seg ned ved punktet jeg hadde satt igjen støvlene mine, og ville raste. Jeg sa det var en del folk oppi veggen, og at steinsprang ikke var utenkelig her, og uten hjelm kunne det være farlig å sitte her. De snudde da også snart, og fulgte meg ned.
Dette var virkelig et minne for livet. Bestigningen kjennes ekstra godt når man omtrent har gitt opp, men så allikevel kommer seg opp.
User comments
Frisoloering
Written by SturlaS 06.06.2016 23:57Wow Ole-Petter. Leste nettopp en gammel rapport du hadde fra Storen med frisoloering også! Norges svar på Alex Honnold...?!?
Er det OK plass å sette opp et par telt i området rundt parkeringa til Hamarøyskaftet?
Sv: Frisoloering
Written by Olepetter 07.06.2016 10:10Ha, ha. No way.
Telting: Tenkte ikke over saken. Det må bli på p-plassen i så fall, og det er sikkert ikke populært om det er en del trafikk. Men veien går litt videre innover, selv om det ikke er lov å kjøre der. Så man kan nok gå litt videre, og kanskje finne noe. Ellers sto jeg natta over på en lomme en kilometer nedi bakkene, og der var det flere muligheter...
Jeg vil nordover!
Written by Øyvindbr 03.06.2016 09:45Tenkte i grunn det samme som Morten jeg...:) Vet jo ved selvsyn at du er en god klyver!
Og jeg ønsker meg nordover hele tida nesten. Kanskje jeg må få ordna meg utplassering i nord en april-juni-periode et år...
Hamarøyskaftet
Written by morsor 03.06.2016 02:16Måtte finne ut om dette var kommunetoppen i Hamarøy. Heldigvis for min del var det ikke det ... :)
Sv: Hamarøyskaftet
Written by Olepetter 03.06.2016 11:32Ja, heldigvis. Men du er kanskje lykkelig uvitende om Stjerntinden i Flakstad? :)
Sv: Sv: Hamarøyskaftet
Written by morsor 03.06.2016 17:30Neida den har Otto sagt er vanskelig på God morgen Norge ... :)
Sv: Sv: Hamarøyskaftet
Written by morsor 03.06.2016 17:32Det ser ut som en topp kalt Trakta er enda mer utfordrende.
Hamarøyskaftet
Written by JoSo 02.06.2016 18:09Flotte bilder og interessant lesning, Ole Petter! Dette ble rene mimrestunden etter min egen tur dit sist september sammen med Andreas, og i like fint vær som du hadde :) Gratulerer med bestigningen!
Sv: Hamarøyskaftet
Written by Olepetter 02.06.2016 18:16Takk Johan! At du i turrapporten deres skrev at dere gikk usikra, var noe av bakgrunnen for at jeg vågde å gå på denne alene. Men jammen var dere raske!
Herlig lesning! Del 2
Written by waaktaar 02.06.2016 14:50Fikk gleden av en tur oppå der i midnattssol i fjor sommer. Med tau begge veier, vel og merke!
Graderingen i klatreføreren var litt merkelig (selv om jeg ikke kan sies å være noen erfaren klatrer). Ting som var gradert på tretallet var nok nærmere to som du påpeker. Men jeg mener å huske at det var den siste blokka som var gradert 5-, men det er mulig jeg tar feil? Her var det kanskje i overkant stramt tau for min del ;) Den lille traversen i armgang husker jeg som det verste.
Sv: Herlig lesning! Del 2
Written by waaktaar 02.06.2016 14:54Hvis du er i området bør du forresten svinge innom Steigen (mitt ferie-paradis)! Der er det mange fine fjell å ta av!
Sv: Herlig lesning! Del 2
Written by Olepetter 02.06.2016 16:48Jeg vil tro begge hamrene da har 5- som gradering.
Føreren (avbildet der han sikrer andremann) pekte spesifikt ut den nederste hammeren med 5- som gradering, men vi snakket ikke om den lenger oppe. Den nederste hammeren kan man altså omgå, og slippe unna med 3-klatring.
Steigen, ja. Må nok dit også. Jammen er det mye flott i nord!
Sv: Sv: Herlig lesning! Del 2
Written by waaktaar 03.06.2016 07:22Sikkert riktig det. Gikk rett på omgåelsen i taulengde 3 (4?) og måtte ha noen forsøk på den siste blokka.
Herlig lesning
Written by mortenh 02.06.2016 14:05Herlig lesning Ole-Petter. Tenkte litt sånn "Ole-Petter på nye eventyr" da jeg leste rapporten din, men det er jo dette du liker. Bratt terreng, klyving, puls og litt originale løsninger. Gratulerer med flott bestigning.
Sv: Herlig lesning
Written by Olepetter 02.06.2016 14:32Takk for det, Morten! Ja, det var et eventyr som kanskje kvalifiserer til et kapittel i en bok en gang...