Snøkolla - på sti-jakt i vestskråninga i tåka (25.05.2016)
Skrevet av Olepetter (Ole-Petter Andersen)
Bestigninger | Snøkolla (762moh) | 25.05.2016 |
---|
Jeg hadde hatt en hel hviledag i en hytte, mens det regna å blåste fra seg, men også på dag nr 2 lot opplettet vente på seg. Faktisk hadde jeg venta i 4 timer bak i bilen, og fikk nok da klokka nærma seg 18. Jeg skulle jo rekke å kjøre en stund denne kvelden også, for å posisjonere meg for Møysalen neste dag.
Derfor la jeg - mot normalt - i vei mot øst og opp i tåka og duskregn, og på jakt etter stien som visstnok skulle gå opp her. Først over et strømgjerde, som jeg hadde lest skulle være «i orden» i følge en rapport på peakbook, og der jeg derfor holdt øverste tråden nede ved hjelp av staven. Kom meg over uten noe støt i alle fall, og krysset oppover lia i lett vegetert terreng. I likhet med mange andre kom jeg først innpå sti da jeg var på nordsida av vestryggen. Fulgte den, og kort etter møtte den en sti som kom opp fra vest i dette gps-punktet: 33 W 506629 7636790 på ca 250 moh. Jeg markerte det på gps-en, for å utforske stien ned mot vest på returen.
Med nytt mot fulgte jeg tråkket bratt oppover før all sikt forsvant. Et bratt snøfelt klarte jeg stort sett å unngå ved å holde helt ut mot venstre (nord). Det innebar litt småklyving. Fulgte varding i slakere terreng vestover, og ante et formidabelt stup mot nord og observerte flere overhengende skavler. Nådde toppen etter halvannen time, og nå holdt det i alle fall opp å duskregne, men fortsatt var det ingen tegn til opplett. Bra jeg ikke hadde ventet lenger, for da hadde neppe toppen blitt besøkt. Skjønt, det var jo ingen utsikt…
Fulgte noenlunde samme rute ned igjen, men oppsøkte nå snøfelt i størst mulig grad. Litt forsiktig ut mot nordstupet, og også litt prøvende ned det bratte snøpartiet øverst på vestryggen. Fant et par gummistøvler ved en stein nede nær stikrysset. Utrolig at begge støvlene kan «glemmes» igjen slik!
Fulgte deretter stien mot øst, som snart gikk rett i gjennom et tett bjørkekratt. Etter dette var det bare et dyretråkk mange steder, og fra dette punktet ga jeg opp å følge stien: 33 W 506335 7636351 på 110 moh. Fra nå av ble det rett mot bilen gjennom kratt og elendighet, så den nederste biten av tracksporet mitt anbefales overhodet ikke som vei opp. Faktisk var den ruta jeg hadde valgt opp ikke så verst.
Nede igjen etter snaue 2,5 t på tur. Tips for andre som vil finne stien fra vest: Den går på høyre side (sør) for den høyeste markerte knatten i vestflanken. Man må altså lete i Stordalen, men jeg antar ruta har grodd igjen, dessverre. Her har jeg tegna inn stien sånn omtrent på et bilde av Snøkolla fra vest:
Kommentarer