Skrivartinden (Andøy) - kjedelig myr, klyving på toppen (27.05.2016)

Rekognoserte først øst for denne toppen, for om mulig å slippe unna myrene. Slik så det ut fra øst:

Både den østlige utløperen til toppen (Reinstadtinden) og den sørøstre (Smørkoptindan og Istindan) hadde noen tilsynelatende krevende hammere/skar. Også en tur inn i botnen Øverdalen kunne vært gunstig, men det virket ikke enkelt å komme opp i Nattmålskaret fra øst. En bratt renne kan være et alternativ.
Det er nok en grunn til at folk har gått opp til Skrivartinden fra vest, ja.

Kjørte derfor hele veien rundt til Forfjorden p-plass, og stålsatte meg for våt trasking fram til foten av fjellet. Været var i alle fall topp:

Fulgte en sti fram til Tjærebrenna, men det var vått likevel, og vått ble det videre også. Surkle, surkle er hva jeg husker fra disse myrene. Men insekter var det heldigvis lite av så tidlig i sesongen. Det gikk noe trått også, for beina var slitne etter gårsdagens stortur på Møysalen.

Etter hvert oppover i terrenget, og opp ura vest for toppen, hvor jeg slapp unna snøen:

Kom opp på den småluftige NV-egga; og nå ble det artig småklyving til topps:

En grønn trekant (lett klyving) passer nok for dette partiet, som hadde et vått sva med snø i overkant, der jeg måtte ta det litt pent.
Nådde toppen etter snaue 3 timer og koste med i sola og med utsikten. Kjente at jeg trengte en hviledag snart - beina var ikke gode. Video fra toppen:

Slapp noen steiner ned NØ-flanken, for å se hvordan snøforholdene var der nede. De virket bra, og etter å ha fulgt NV-egga et stykke, klarte jeg å klyveklatre ned til snøfeltet, som ga en behagelig retur over 300 høydemeter ned. Resten av turen var det surkle, surkle tilbake, men nå gjorde det meg ingenting, for det var like vått inni støvlene som utenfor.