Skitur på Sognefjellet (04.06.2016)

Da det blei kjempefint vær bestemte pappa at vi kunne ta en skitur til. Heldigvis ville Sunniva bli med. Det var jeg veldig glad for, og så skulle det bli med en voksen til som heter Tor Arne. Etter at pappa var ferdig på et kurs reiste vi til fjellet. Først stoppet vi litt i Lom og kjøpte litt mat, og så kjørte vi til Sognefjellet. Hele veien var det bare sol sol sol. Når vi kom dit ventet Tor Arne og den morsomme hunden Sniff. Jeg kalte den bare for Sniffen. Den var litt rar, men morsom og snill. Jeg og Sunniva syntes det var stas at den skulle være med.

Vi pakket sekkene og gikk. Både jeg og Sunniva hadde tunge sekker først på turen, og så hadde jeg vondt i magen min siden i går. Så jeg ble litt lei på slutten, og litt utålmodig, og veldig glad da pappa sa at her kunne vi sove.

Vi bygget fort opp teltet, spiste varme pølser og drakk kakao og lekte litt med Sniffen og så på solnedgangen før vi sovnet i teltet. Kult!

Ny dag, nye topper

Klokka var allerede over sju da pappa vekket oss. Han og Tor Arne og Sniffen hadde sovet ute. Litt kaldt, mens jeg og Sunniva hadde kost oss varmt i teltet. Sniffen som er en sånn vinterhund hadde syntes det var litt kaldt også, for den la seg oppå Tor Arne om natta.
Vi spiste havregrøt og koste oss i sola og til slutt gikk vi videre. Jeg hadde fortsatt vondt i den dumme magen min, men skiføret var fint og vi kunne skøyte på skaren. Det var nesten som en liten skitrening jo Lars!

På veien ombestemte pappa seg minst en gang med hvor vi skulle gå, men til slutt gikk vi en vei og siktet på en topp. På vei opp stoppet vi ved en kjempsnøklump og tok bilder. Den siste biten til den første toppen var litt spennende, men mest gøy. Etterpå tok vi en deilig pause i sola.

Etter pausa gikk vi en smal snørygg over to små tulletoper før vi kom opp til den tredje toppen. Nå begynte det å bli skikkelig varmt og vi sank nedi snøen mange ganger. Vi stoppet ikke her, men fortsatte til neste topp som heter lille Gravdalstinden før vi begynte på den store Gravdalstindtoppen. Så høyt hadde aldri Sunniva vært før! 2113 meter. Kult! På toppen tok vi ny stor pause. Det var veldig varmt og deilig. Like ved der vi satt var det et stup, så vi måtte være forsiktige. Tor Arne ble veldig sliten opp hit, for han tok ikke med seg ski og laget dype hulle annet hvert skritt.

Ned igjen kjørte vi litt på ski, men det var ikke så lett med langrennsski, så jeg datt litt. Nå begynte jeg å bli litt sliten i varmen, og det var tungt å gå oppover uten feller, men vi kom opp til slutt til dagens siste topp. Der møtte vi noen andre folk for første gang i dag. Vi fikk testet å ake litt på søppelsekkene, men det gikk ikke så veldig bra, men det var gøy da!

Det var vanskelig å kjøre nedover på langrennsski og jeg datt flere ganger. Sunniva kjørte plutselig en annen vei, men heldigvis hentet Tor Arne henne og så var det bare å skli ned til teltet igjen. Der pakket vi sakene og kjørte ned til bilen. På slutten gikk vi med ski på alt mulig, til og med gjennom en liten elv.

Framme med bilen var det deilig å skifte og det var supervarmt, så vi kunne sitte ute og tørke før vi kjørte.

På vei hjem var vi litt turister. Vi stoppet ved Sagasøyla, i Lom hvor vi spiste is, og ved Ridderspranget.

Tusen takk for en fin tur Sunniva og Tor-Arne. Vi må snart ta flere!!

PS! Flere steder på turen så vi fotsporene til Hannes, Leah (og Nova). Det var litt kult. De hadde gått der på fredagsmorgenen. https://peakbook.org/Hannes/tour/167463/Nattvandring+p%C3%A5+Sm%C3%B8rstabbreen+og+6x2000m.html

Flere bilder

Kart

Klikk på kart for dynamisk versjon.